Prosjektet har som mål å gi kunnskap om hvilke forhold som bidrar til økt sykefravær i et velferdssamfunn som Norge, og i hvilken grad individene kan påvirke sitt eget sykefravær. Hva som forårsaker sykefravær kan hovedsakelig deles i to: fravær som skyldes dårlig helse, eller fravær som skyldes insentiver for ikke å gå på jobb. For å få en klarhet i om sykefravær skyldes faktiske helseproblemer eller individuelle valg, vil det være nødvendig å se på utviklingen av sykefravær i et tidsperspektiv. Prosjektet vil teste ut tre hypoteser som forklarer konjunkturavhengig sykefravær. Disiplineringshypotesen tar utgangspunkt i at individet i stor grad kan "velge" hvorvidt de kan gå på jobb, og dermed påvirke sitt eget sykefravær. Sykefraværet er lavere når det er knapphet på arbeidskraft fordi risikoen for å miste jobben er relativt høy. Som en følge av dette vil individene gå på jobb selv om de er syke.
Sammensetningshypotesen har som utgangspunkt at individene har en begrenset påvirkning av eget sykefravær. Hypotesen forklarer økt sykefravær med at sammensetningen av arbeidsstokken er annerledes i oppgangstider enn nedgangstider. I tider hvor det er knapphet på arbeidskraft, åpnes arbeidsmarkedet for marginale grupper eller individer med nedsatt eller potensiell dårlig helse. Det antas videre at disse personene har høyere sykefravær enn stabile arbeidstakere.
Arbeidsmiljøhypotesen forklarer endringer i sykefraværet med at arbeidspress og effektivitetskrav øker i oppgangstider. Endringene i arbeidsmiljøet fører til at mange får problemer med å fungere tilfredsstillende i arbeidslivet, noe som videre vil gi utslag i økt sykefravær.
RSS
Tips en venn