IA-avtalen nok en gang

Kronikk LO-Aktuelt 23. oktober 2007 av Torild Hammer, NOVA:

Virker egentlig IA-avtalen
Strides: Forskning som våger å stille spørsmål om positive effekter av IA-avtalen er til besvær. Dette er et felt hvor det nedlegges mye arbeid, engasjement og prestisje. Det er imidlertid vanskelig å påvise positive effekter av IA-avtalen.

«IA-avtalen har ingen effekt» var overskriften i Dagens Næringsliv i september. Det har jeg aldri sagt. Overskriften får Dagens Næringsliv selv ta ansvar for. Oppslaget var basert på et intervju med meg om ny forskning om sykefravær og Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Forskningen er basert på intervju med personalansvarlig i et representativt utvalg av 2 358 bedrifter i Norge i 2003. Data fra bedriftene ble videre koblet til statistikk om sykefravær av Statistisk sentralbyrå for 2003, 2004 og 2005. Dette er nye og interessante tall, fordi i 2004 gikk sykefraværet ned her i landet etter en jevn stigning i 10 år.

Torild Hammer

Sykefraværet ikke mer redusert med IA-avtale enn uten
Resultatene viste at sykefraværet ikke ble mer redusert i bedrifter med IA-avtale enn i bedrifter uten avtale. Jeg hevdet derfor at det er lite sannsynlig at nedgangen skyldes IA-avtalen i seg selv. Derimot kan det innvendes at som en del av IA-arbeidet endret legene sin praksis i 2004. Hovedtanken er at den sykemeldte plikter å stille sin restarbeidsevne til rådighet for arbeidsgiver og om mulig delta i rehabiliteringstiltak på arbeidsplassen. Legeerklæring om sykefravær ble endret til Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom, selve kriteriene for sykemelding ble ikke endret. Men i 2005 økte likevel sykefraværet igjen, spesielt i norske kommuner, som jo er pålagt å følge opp IA-avtalen. Tallene fra undersøkelsen viser imidlertid at i en fjerdedel av offentlige bedrifter oppgir personalansvarlig at de ikke har IA-avtale eller ikke har kjennskap til dette.

Nye SSB-tall: 2,7 prosent nedgang
Nye tall fra Norsk industri viser nå til en sterk nedgang (10 prosent) i sykefraværet i annet kvartal sammenlignet med i fjor. Dette er jo gledelig, men det er ikke dokumentert at dette skyldes IA-avtalen. Kun 20 prosent av private bedrifter oppgir at de har en IA-avtale. Skjønt dette gjelder de store velfungerende bedriftene med sterke partsrelasjoner, så det berører likevel mange ansatte. Likevel kan vi ikke uten videre slutte at IA-avtalen har de tilsiktede effekter. Aftenposten hevdet på lederplass her forleden at Norsk Industri mener å kunne vise at kunnskap sprer seg fra de IA-bedrifter som lykkes. Meget mulig det. Det er i hvert fall en hypotese som grunnlag for videre forskning. Aftenposten hevdet videre at min forskning er feil og viser til nedgangen i sykefraværet i industrien. Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om sykefravær for 2. kvartal i 2007 foreligger nå. De viser en nedgang i sykefraværet i industrien fra 6,4 prosent i 2. kvartal i 2006 til 6,1 prosent i 2. kvartal 2007. Totalt gikk sykefraværet ned fra 6,6 til 6,5 prosent i denne perioden. Dette tilsvarer en nedgang på 2,7 prosent.

Besværlig forskning?
Norsk industri kritiserer på sin hjemmeside den forskningsrapporten jeg nylig har publisert. Utvalget i undersøkelsen er 2 358 bedrifter trukket av SSB og er representativt for de 38 800 bedrifter her i landet med mer enn 10 ansatte. De kritiserer også mitt mål for sykefravær som er gjennomsnittlig antall sykefraværstilfelle av legemeldt fravær utover arbeidsgiverperioden. Mitt formål var å studere prosesser som førte til nedgangen i sykefraværet i 2004 ved bruk av SSB sin sykefraværsstatistikk fra 2003 til 2005. Målet gir et godt anslag for endringer av volumet av sykefraværet i perioden. Ifølge SSB har langtidsfraværet (sykefraværet over 31 dager) vært uendret det siste året. Norsk Industri argumenterer for at nå må partene i arbeidslivet få arbeidsro. Jeg kan forstå at forskning som våger å stille spørsmål om positive effekter av IA-avtalen er til besvær. Dette er et felt hvor det nedlegges mye arbeid, engasjement og prestisje. Det er imidlertid vanskelig å påvise positive effekter av IA-avtalen. Sammenhengene er kompliserte og vanskelig å identifisere. Effektene kan være motstridende. Hvis vi ønsker flere funksjonshemmede, eldre arbeidstakere og mennesker med dårlig helse i arbeidslivet, må vi kanskje tvert i mot akseptere et høyere sykefravær enn i dag. Slik kan bedriftene i praksis gjøre en god jobb med IA-arbeidet for å redusere fraværet, og likevel kan sykefraværet øke.

Mange følger ikke opp avtalen
Bedrifter som inngår IA-avtale kjennetegnes ved å være større enheter i den velorganiserte delen av arbeidslivet med sterke partsrelasjoner. Resultatene viser at IA-bedrifter i større grad har tiltak for ansatte med langvarig sykefravær eller sviktende helse, enn andre bedrifter. De har også høyere sannsynlighet for å ha tiltak for eldre arbeidstakere eller personer med redusert funksjonsevne, men dette er lite utbredt. Selv om offentlige bedrifter i stat og kommune er pålagt å slutte seg til IA-avtalen, er det mange som ikke følger dette opp i praksis. Hver fjerde offentlige bedrift har ikke fulgt dette opp ifølge personalansvarlig i bedriften. Det er også svært få bedrifter med eller uten IA-avtale som har ansatt arbeidstakere med redusert funksjonsevne, og partsrelasjonene er jevnt over svakere i bedrifter som har ansatt funksjonshemmede. Det er også interessant at det er bedre opplæringsmuligheter i bedrifter som har rekruttert funksjonshemmede. Dette er i samsvar med tidligere forskning (Grue 2006) som har vist at funksjonshemmede profiterer på gode opplæringsmuligheter.

Det har vært hevdet at å ansette personer med redusert funksjonsevne, kan øke sykefraværet i bedriften. Vi fant ikke høyere sykefravær i bedrifter med funksjonshemmede ansatte.

Motstridende effekter
Vi fant ikke at IA-avtalen hadde noen effekter på endringer i sykefraværet. Bedrifter med avtale hadde faktisk et noe høyere sykefravær enn andre bedrifter. Dette kan skyldes at bedriftene som inngikk avtale i utgangspunktet hadde et høyt fravær og derfor var motivert for å slutte seg til IA-avtalen. Men det er også mulig at i disse bedriftene har IA-arbeidet vært effektivt. De har klart å holde på syke og eldre arbeidstakere, men på denne bakgrunn har fraværet økt. Det ser ut til at i hvert fall tiltak for å holde på eldre arbeidstakere i noen grad har ført til økt fravær, men IA-avtalen hadde ingen effekter på endringer i fraværet over tid.

"Det nye arbeidslivet" og sykefravær
Mye diskusjon om økning av sykefraværet og økt andel på trygd har fokusert på endringer innenfor «det nye» arbeidslivet. Vi har undersøkt hvorvidt endringer når det gjelder økt numerisk og funksjonell fleksibilitet (som f.eks. innleid arbeidskraft, outsourcing, jobbrotasjon, fleksibel arbeidstid, omorganisering m.m.) har medført høyere fravær i bedriftene. Vi finner ikke noen støtte for denne hypotesen. Det ser ut til at bruk av midlertidige ansettelser i bedriftene øker fraværet. Likeledes øker fraværet i bedrifter som nylig har gjennomført store organisatoriske endringer. For øvrig fant vi ikke at trekk ved det nye arbeidslivet øker sykefraværet over tid.

Legenes sykemeldingspraksis kan forklare nedgangen
Det ser derfor ikke ut til at verken IA-avtalen, konjunkturendringer eller endringer i arbeidslivet, kan forklare nedgangen i fraværet i 2004. Den rimeligste forklaringen er vel derfor endringene som fant sted når det gjelder legenes sykemeldingspraksis.

Det er dessuten mulig at IA-avtalen, som nevnt, både kan medføre en økning og en nedgang i sykefraværet. Det kan derfor være svært vanskelig å identifisere konsekvensene. Effektene kan dra i motsatt retning, og vi sitter følgelig igjen med ingen identifisert effekt. Dette viser at det dreier seg om svært kompliserte sammenhenger som berører både individet, bedriften, legen og NAV. Det er ikke mulig å påvise effekter på bedriftsnivå. Det neste man bør gjøre er å intervjue de sykemeldte selv, om hvordan de selv oppfatter IA-arbeidet, oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen.

Følg debatten:

Torild Hammer, kommentar i Afentposten (19.09.07): Uklar effekt av IA-avtalen

Norsk industri: www.norskindustri.no: IA-tallene lyver ikke

Leder, Aftenposten (14.09.07): Mindre sykdom i industrien

E24/Aftenposten (12.09.07): Færre syke i industrien

Lo-Aktuelt (12.09.07): IA-avtalen uten effekt

www.nova.no (12.09.07): IA-bedrifter har ikke lavere sykefravær