Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 2, 2007

Eyvind Elstad og Are Turmo (UiO) stiller spørsmålet: Har etniske minoritetselever sterkere motivasjon i naturfag og større selvdisiplin enn majoritetselever? Responderer minoritetselever annerledes enn majoritetselever når det gjelder krav og «trykk» i opplæringen i naturfag?

I artikkelen analyseres et datamateriale samlet inn ved  fem videregående skoler i Oslo i 2006. Analysene viser en positiv sammenheng mellom lærernes vektlegging av forståelse og interesse i naturfagundervisningen og elevenes interesse for faget både for majoritets- og minoritetselever. Men minoritetselever oppgir å ha langt større intensitet når det gjelder læringsstrategibruk enn majoritetselever, og de har også sterkere motivasjon for mestring og prestasjoner, samt sterkere faglig interesse enn majoritetselever. Videre gir minoritetsungdom til kjenne mer positive vurderinger av instrumentell motivering fra læreren enn det majoritetsungdom gjør. Majoritetsungdom responderer på sin side mer positivt på vektlegging av forståelse og interesse fra lærernes side.

Artikkeltittel: Strategibruk, motivasjon og interesse for naturfag: forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever

 

ANDRE ARTIKLER:

Nakne knær, syndige klær - en analyse av klesdiskurser blant læstadiansk ungdom
av Torjer Olsen (UiT)
Muslimske jenter med håret tildekka, mannlige sikher med turban, hindumunker med oransje klær og konservative kristne jenter med lange skjørt - alle er eksempler på at klær og religion henger sammen. I religiøse grupper er kleskoder et sammensatt tema, særlig når det gjelder forholdet mellom hva «Gud sier» og hva gruppa som sosial enhet anordner. Artikkelen diskuterer forholdet mellom kjønn og klær blant læstadiansk ungdom. Hvordan uttrykker ungdom tilhørighet og opposisjon gjennom klesdrakt? Hvordan bidrar klær og diskurser om klær til å (re)produsere og formidle et kjønnsmønster? Artikkelen bygger på analysen av læstadianerbladet Under Vandringen, diskusjoner på internettsida samlinga.net høsten 2004 og intervjuer gjort i 2005.

Ungdom og delt bosted
av Hilde Lidén og Kristin Skjørten (ISF)
Andelen familier som velger delt bosted for barna etter et samlivsbrudd har økt fra fire til ti prosent i tidsrommet 1996-2004. Hva skjer når barn med delt bosted blir ungdom?  Har de andre behov for organiseringen av delt bosted enn da de var yngre? Artikkelen belyser ungdommers erfaringer med delt bosted etter en skilsmisse. Det er særlig familielivet som blir drøftet: Hva forhandler foreldre og ungdom om, og hvilke løsninger finner de? Artikkelen diskuterer erfaringene ungdom har med utvidede familier, nye familiemedlemmer, samarbeidsklimaet mellom foreldrene og muligheter for å endre avtaler. Artikkelen er basert på data fra Delt bosted-undersøkelsen. Foreldrenes erfaringer er innhentet gjennom en større spørreskjemaundersøkelse,
mens barnas erfaringer er belyst ved intervjuer med 42 barn.

Perspektiver på autonomi, tilhørighet og kjønn blant ungdom
av Ada Engebrigtsen (NOVA)

Ada Engebrigtsen

Hvordan fortolker ungdom i somaliske og tamilske familier forholdet mellom selvstendighet og tilhørighet? I artikkelen drøftes to posisjoner i relasjoner mellom foreldre/familie og barn/ungdom som utkrystalliserer seg i intervjuer hovedsakelig med unge jenter. Den ene posisjonen kan uttrykkes slik: De (foreldrene) vet hva som er best for oss (familien), og den andre kan uttrykkes som: jeg vet hva som er best for oss (familien).

I artikkelen blir disse posisjonene beskrevet og analysert på bakgrunn av trekk ved foreldrenes kultur og familieformer og sett i forhold til det mange ser som den moderne skandinaviske ungdommens posisjon: Jeg vet best hva som er best for meg. Disse posisjonene og eksemplene trekkes fram for å vise at forskjellige erfaringer og praksiser omkring frihet og avhengighet kan utfordre vante forestillinger om autonomi og frihet som «moderne» og avhengighet og dominans som «tradisjonelt». I artikkelen argumenteres det for at autonomi og avhengighet er forutsetninger for hverandre, og at spenningsforholdet mellom disse verdiene er et iboende trekk ved alle samfunn

Nye tall om ungdom: 
Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse
av Kristinn Hegna (NOVA)

Kristinn Hegna

Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering? I artikkelen analyseres data fra den landsrepresentative undersøkelsen Ung i Norge 2002 for å undersøke hvordan seksuell tiltrekning til motsatt og samme kjønn samvarierer med opplevd mobbing, trusler og vold.

Blant ungdom i videregående skole som har følt seksuell eller følelsesmessig tiltrekning til samme kjønn som dem selv, oppgir 31 prosent at de er blitt utsatt for trusler om vold minst én gang siste år. Nesten én av ti unge med en homofil seksuell orientering oppgir å ha blitt utfrosset, plaget eller ertet ukentlig eller oftere i løpet av de siste 12 måneder. Analysene viser også en tilleggsrisiko som oppstår idet man har opplevd tiltrekning til samme kjønn og er mobbet på skolen. Halvparten av disse elevene opplever psykiske vansker, to tredjedeler opplever en følelse av ensomhet og 43 prosent gruer seg til å gå til skolen.

Les mer på www.ungdomsforskning.no

Tidsskriftet kan bestilles fra Fagbokforlaget: www.fagbokforlaget.no