Med utgangspunkt i et unikt registerbasert datamateriale har NOVA-forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen i flere år undersøkt hva som skjer med barn og ungdom som på ett tidspunkt har fått tiltak fra barnevernet. Hvordan går det med barna på lang sikt, og hvilken betydning har tidlig inngripen for barnas utvikling?
Både i Norge og andre land er det en nær sammenheng mellom foreldrenes marginaliserte posisjon på mange livsområder og det at barn og unge mottar tiltak fra barnevernstjenesten. Når ungdommene går ut av barnevernet, er det mange som fortsatt befinner seg i en vanskelig situasjon.
 |
| Sten-Erik Clausen |
Selvmord og vold
Clausen og Kristofersen har allerede påvist at det er mange sosialklienter blant tidligere barnevernsbarn, og at barnevernsbarn har en særlig høy risiko for selvmord. De lever også i voldsutsatte familier: forskerne fant et relativt stort antall drepte blant foreldrene, og også blant barna. Tallet for rusdødsfall var også høyt. Clausen har vist at halvparten av guttene har vært siktet for forbrytelser når de er i begynnelsen av 20-årene, mens tilsvarende tall for jentene er 15 prosent. Han har også studert sammenhengen mellom mishandling og kriminalitet, og resultatene viste at barn som blir fysisk mishandlet, har en større risiko for å bli kriminelle. Fysisk mishandling øker risikoen for å bli siktet for vold med rundt 60 prosent.
Data fra 1990-2005
Det unike datasettet spenner over tidsperioden 1990-2005 og har avstedkommet flere separate prosjekter. Målet til Clausen og Kristofersen har vært å undersøke hvor lenge barna og ungdommene fikk tiltak fra barnevernet, hvilke type tiltak de fikk, og hvordan det har gått med dem etterpå. Av spesiell interesse er barn med atferdsproblemer, barn med minoritetsetnisk bakgrunn og barn som har vært mishandlet. Forskerne sammenlikner også gruppen med barn og unge som har mottatt tiltak, med et like stort utvalg barn og unge som ikke har mottatt tiltak fra barnevernet. Det er SSB som har stilt til rådighet de ulike registrene som inngår i databasen.
 |
| Lars B. Kristofersen |
Nye analyser For tiden jobber forskerne med nye analyser av materialet. De måler ikke effekt av tiltakene barna har fått, men ser på barnas levekår over lang tid: Helseproblemer, dødelighet, hva slags økonomi de har, hvilke utdanning de tar, kriminalitet m.m. Mottar barn av innvandrere andre typer tiltak enn etnisk norske barn? Er det flere uførepensjonister blant de voksne barnevernsbarna enn de andre? Hva skjer med barna som har vært utsatt for grov omsorgssvikt og vold i hjemmet? Kristofersen har et særskilt fokus på gruppen mellom 16 og 22 år. Hvor viktig er ettervern? Skiller de som har mottatt tiltak etter at de var 18 år, seg ut fra de som ikke fikk ettervernstiltak?
Artikkelen sto på trykk i siste nummer av info-NOVA (pdf)
For mer informasjon, kontakt Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen
Les mer om NOVAs forskning om barn og barnevern
Tips en venn