I USA ser vi utviklingen av et "vinneren tar alt"-samfunn, hevdet professor Paul Pierson i sitt key note-foredrag på konferansen Den nye velferdsstaten - politikkens abdikasjon? som ble arrangert i Oslo 15. november. Politikerne viser liten vilje til å gjøre noe med den store inntektsulikheten som har vokst fram.
Professor Paul Pierson fra University of California, Berkeley, åpnet konferansen med innlegget: Winner Take All Politics: Policy and Inequality in the New American Political Economy.
Hør og se hele foredraget til Pierson på nettet
Mer ulikhet
Pierson viste at det har skjedd en dramatisk endring i inntektsfordelingen i den amerikanske befolkningen de siste 25 årene. Det er også en mer utbredt oppfatning blant folk flest at samfunnet er blitt mer delt: I spørreundersøkelser i 1980 og 2007 ble folk spurt om de syntes det amerikanske samfunnet var delt mellom de som har noe og de som ikke har noe (haves and have nots). I 1980 svarte 26 prosent ja. I 2007 var andelen økt til 48 prosent.
Den vanligste forklaringen politikere og kommentatorer i USA gir på denne utviklingen er, ifølge Pierson, at det skyldes at samfunnsutviklingen fordrer at en må ha høyere utdanning og teknologi-kunnskap for å klare seg. Mer utdanning til større befolkningsgrupper er dermed svaret. Selve utviklingen er det tydeligvis ikke mulig å gjøre noe med: Pierson siterte USAs finansminister Henry Paulson, som har uttalt at: "Rise in inequality is simply an economic reality - it is not fair to blame any political party for this development."
Sterke interessegrupper får gjennomslag
Men utviklingen er politisk styrt, hevder Pierson. Politikerne har hatt mange muligheter til å gjøre noe med dette, men sterke interessegrupper klarer å mobilisere mottiltak slik at politikken ikke makter å endre seg i takt med samfunnsutviklingen. - En kan også oppnå store endringer ved ikke å gjøre noe, understreket han.
Noen svært få håver inn enorme summer
Nærmere analyser viser at det er 1 prosent på toppen av inntektspyramiden som stikker av med svært mye av inntektsveksten. Dette er i stor grad næringslivstopper, hedge fond-forvaltere o.l. Mens denne 1-prosenten i 1978 stakk av med ca. 30 prosent av den nasjonale inntektsøkningen, håver disse personene nå inn nærmere 50 prosent av den årlige veksten Samtidig har skatten for denne gruppen gått dramatisk ned. Alle forsøk på å endre skattetrykket har blitt blokkert i Senatet. Skjevutviklingen har skjedd både under demokratisk og republikansk styre, understreket Pierson
Les mer om Pierson og hans publikasjoner
 | | Paneldebatt med bl.a. Stian Oen, Elin H. Allern, Lill Scherdin, Kristian Andenæs, og Knut-Erik Papendorf. Foto: ISF |
|
Rettsliggjøring og politisering av velferdsstaten
Konferansen var et samarbeid med rettssosiologer fra UiO og statsvitere fra ISF og NOVA. Rettsliggjøring av det norske samfunnet og velferdens politisering var tema for andre innlegg. (Se hele programmet.)
Se andre del av konferanse, samt paneldebatten på nett-tv
NOVA-forsker Aksel Hatland oppsummerte konferansen ved å peke på at rettsliggjøring av velferdsstaten kan skje på fem måter:
- fordeling av nye goder rettighetsfestes
- allerede eksisterende goder - f.eks. innen helsvesenet - rettighetsfestes
- eksisterende lovverk på velferdsområdet blir mer detaljert
- domstoler får, eller tiltar seg, mer makt
- folk formulerer sine interesser og behov i økende grad som rettskrav
Hatland konkluderte med at rettsliggjøringen i Norge de senere årene særlig har skjedd ved at politiske organer har gitt nye og detaljerte lover. Dette er ikke en fare for demokratiet. Det er en måte demokratiske organer styrer på.
Boken Når velferd blir politikk. Partier, organisasjoner og opinion kommer på Abstrakt forlag i mars 2008. Den er redigert av Ann-Helén Bay, Axel West Pedersen og Jo Saglie.
Les mer om boken
RSS
Tips en venn