Sykehjemskø: Nøkkelen ligger i kortidsplassene

Nøkkelen ligger i korttidsplassene; minst 15% av sengene bør være øremerket for korttidsopphold. God dekning av sykehjemsplasser er viktig nok, men hjelper ikke dersom man ikke har korttidsplasser som gir muligheter for inn- og utskrivinger. Dersom alle sykehjemsplassene til enhver tid er belagt med langtidspasienter, vil det uvegerlig danne seg køer, konkluderer Otterstad og Tønseth. Last ned hele artikkelen nederst på siden. (Hans Knut Otterstad er lege og tilknyttet Norsk institutt for omsorgstjenestene (NISO), Harald Tønseth er statsviter og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå).

Reidun Ingebretsen

Pleie- og omsorgstjenester for et flerkulturelt Norge
Reidun Ingebretsen rapporterer fra en undersøkelse om hvordan pleie- og omsorgstjenesten må tilpasses det flerkulturelle Norge, denne gangen med fokus på personalet. Det har blitt et stort og stigende innslag av personell med minoritetsbakgrunn i helse- og omsorgssektoren. I dette mangfoldet ligger en betydelig ressurs, men samtidig er det en utfordring å utvikle en felles plattform der forskjeller respekteres, men alle behandles likeverdig, understreker Ingebretsen. (Reidun Ingebretsen er spesialist i klinisk psykologi og forsker ved NOVA).

Morgendagens eldre
Nils Petter Strand og Steinar Barstad trekker i hver sin artikkel opp sannsynlige framtidsscenarier, der morgendagens eldre vil ha andre verdier og holdninger enn dagens pensjonister. De nye seniorene blir mange og har både kjøpekraft og kjøpelyst, men vil de også være solidarisk innstilt? Den sterke veksten i seniorbefolkningen vil omforme samfunnet i følge Barstad, som viser til at antallet eldre vil fordobles fram mot år 2050 og da utgjøre en større del av befolkningen enn de unge (under 15). De fleste områder av samfunnet blir påvirket, skriver Barstad, som etterlyser en ny politikk for et aldrende samfunn. (Steinar Barstad er cand.polit. i samfunnsplanlegging og prosjektleder, Nils Petter Strand er sosiolog og konsulent hos Synovate).

Kvinner mer avslappet til aldring
Aldring blir ofte betraktet som mer av et onde for kvinner enn for menn, men slik ser de det ikke selv i følge Svein Olav Daatlands artikkel. Kvinner ser ut til å ta alder og aldring mer avslappet enn menn. De er mindre misfornøyd med sin alder og ser flere positive ting ved aldring enn hva menn gjør. Dessuten mener kvinner at alderdommen starter 3-4 år seinere enn menn. Mennene sier seg eldre når de blir 63 år, kvinner først ved 66. Hvorfor tar kvinner aldringen bedre enn menn? spør artikkelen, som henter sitt materiale fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon, NorLAG (Svein Olav Daatland). er sosialpsykolog, forsker ved NOVA og redaktør av Aldring og livsløp).

Svein Olav Daatland, red.
Aldring og livsløp nr. 4, 2007:

INNHOLD

NILS PETTER STRAND
Verdier i endring?

STEINAR BARSTAD
Fra gentrifisering til gerontofisering

REIDUN INGEBRETSEN
Flerkulturelt omsorgs- og arbeidsmiljø

HANS KNUT OTTERSTAD & HARALD TØNSETH
Hvordan unngå sykehjemskø?

REIDUN INGEBRETSEN
‘Den gode dagen´ og videre demensplaner

SVEIN OLAV DAATLAND
Opplevelse av alder og aldring: Hvorfor tar kvinner det bedre enn menn?

MAGASINET
 

Tidsskriftet kan bestilles hos Fagbokforlaget