På tide å sette arbeidslinjen ut i livet?

I en artikkel i boken Culture and Welfare State presenterer Hvinden et kulturperspektiv på den nordiske aktiveringspolitikken.

Kulturanalyser av sosialpolitikk har ikke hatt en like framskutt plass som økonomiske, sosiologiske og politiske analyser, understreker Hvinden. Forskerne bak boken Culture and Welfare State ønsker å bøte på dette. Normer, verdier og virkelighetsoppfatninger preger vår oppfatning av hva som er en ønsket og tjenlig velferdspolitikk, og vil dermed også påvirke hvordan velferdsstaten ser ut i ulike europeiske land.

Aktiveringskultur og arbeidslinje
Sammen med Sverige var Norge etter andre verdenskrig preget av det vi kan kalle en uttalt "aktiveringskultur". Det var stor oppslutning om "arbeidslinjen" i sosialpolitikken: Før samfunnsborgere ble langvarige mottakere av økonomiske overføringer fra det offentlige, skulle en prøve alle mulige midler for å gjøre dem i stand til å forsørge seg selv. Stat og kommune skulle prøve den enkeltes arbeidsevne og -muligheter og sette inn aktive tiltak for å hjelpe flest mulig til å komme inn i eller tilbake til arbeid.

For at det skal gi mening å snakke om en aktiveringskultur i et land, må prioritering av det å fremme selvforsørgelse og yrkesdeltakere gjennomsyre hele det offentlige stønads- og tjenestesystemet, framholder Hvinden. Dessuten må normene, verdiene og virkelighetsoppfatningene bak en slik prioritering ikke bare finne gjenklang hos de politiske beslutningstakerne, men også blant dem som skal iverksette politikken, andre sentrale aktører som arbeidsgivere og fagforeninger, folk flest, og ikke minst, blant de direkte berørte samfunnsborgerne. Hvis deler av stønads- eller tjenestesystemet peker i annen retning enn en slik prioritering, eller prioriteringen ikke finner gjenklang blant hos alle de ulike interessentene, er det ikke opplagt at aktiveringskultur er treffende betegnelse. Hvinden drøfter om vilkårene for en aktiveringskultur har vært oppfylt i Norge og de andre nordiske landene.

Bjørn Hvinden

Ikke realistisk å få alle i arbeid?
Selv om Norge var sterkere preget av aktiveringstenkning enn mange andre land i Europa, ser vi at den ble svekket og undergravd på ulike måter i perioden 1960-89, forteller Hvinden. Flere ting førte til at politikken møtte hindringer, og de som jobbet med iverksettingen, gav etter hvert opp. De slo seg til tåls med at folk kunne motta midler over lang tid uten å måtte delta på arbeidstrening, kurs osv. Rettighetstenkning og spørsmålet om hvor realistisk det er å få alle i arbeid, fikk fotfeste blant mange av iverksetterne.

Ny frisk på 90-tallet: arbeidlinjen satt på dagsorden igjen
Andelen av befolkningen som mottok uføre- og andre trygder, steg, og tidlig på 1990-tallet satte politikerne igjen aktiveringspolitikk på dagsorden. Politikerne snakket nå oftere om arbeidslinjen igjen, uten at de gjorde det klart at både ideene bak og selve benevnelsen hadde stått sentralt i politikkutviklingen over førti år tidligere.

Hvor vellykket har arbeidslinjen vært?
Det gjenstår ennå å se om arbeidslinjen kan sies å være vellykket, hevder Hvinden. Trolig er det politikken for å få enslige forsørgere i arbeid og utdanning som en har lyktes beste med. På tross av høykonjunktur og stor generell etterspørsel etter arbeidskraft ligger andelen uføre av hele befolkningen fortsatt svært høyt. Andelen av befolkningen som mottar sosialhjelp har holdt seg forbløffende stabil siden slutten av 1990-tallet. NAV-reformen har som mål å bøte på dette, men flere av de gamle utfordringene følger som nissen med på lasset.

Det prates stadig om at "alle skal få delta", samtidig som mange opplever at de ikke slipper til, selv etter å ha gjennomgått tiltak og kvalifisering. Vi må utfordre arbeidsgivere til å ta større samfunnsmessig ansvar for folk som ikke er så etterspurte på arbeidsmarkedet, understreker Hvinden. Det er vel og bra at diskusjonen om bedriftenes samfunnsansvar setter søkelys på barnearbeid og globale miljøproblemer, men vi trenger også at større bevissthet om og vilje til sosialt ansvar for inkludering. Erfaringer både fra Norge og andre land viser at det er mulig å stimulere til sterkere fokus på planmessig inkluderingsinnsats fra bedriftenes side, avslutter Hvinden.

Kilde:
Hvinden, B. (2008). Cultures of activation: the shifting relationship between income maintenance and employment in the Nordic context. In van Oorschot, W., Opielka, M. & Pfau-Effinger, B. (red.): Culture and Welfare State. Values and Social Policy in Comparative Perspective. Cheltenham: Edward Elgar, s. 205-224

For mer informasjon kontakt forskningssjef Bjørn Hvinden, tlf. 22 54 12 00.
Les mer om boken