Rapporten Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid (NOVA rapport nr. 7: 2008) bygger på prosjektet: Barns levekår - betydningen av familiens inntekt og er et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Dette unike forskningsprosjektet omfatter intervjuer blant foreldre og barn i alderen 9-15 år fra over 1300 norske barnefamilier som følges over en periode på ti år. Flertallet av informantene kom fra «lavinntektsutvalget», mens et mindretall kom fra et «kontrollutvalg» som representerte alle inntektsgrupper.
I den aktuelle rapporten som legges fram i dag 19. juni kl. 12. 30., presenteres funn fra den andre av i alt tre planlagte datainnsamlinger.
Viktige spørsmål som rapporten søker å svare på, er knyttet til ulike sider ved familienes levekår, helse, inntekt, arbeidstilknytning, bostandard og tilgang på ulike forbruksgoder. Barna svarer også på spørsmål i forhold til skole, venner og fritidsaktiviteter. Er det noen sammenheng mellom familiens inntekt og barnas hverdagsliv, og hvordan opplever og håndterer barna og foreldrene sin livssituasjon?
Et utvalg av funn fra undersøkelsen
Økonomi
Om lag en tredjedel av familiene er "langtidsfattige" (dvs. har hatt inntekter under fattigdomsgrensa i mange år), og mange av disse har klart dårligere levekår enn folk flest. Selv innenfor de to tredjedelene som har oppnådd inntekter over fattigdomsgrensa på det tidspunktet de ble intervjuet, er levekårene dårligere enn blant befolkningen som helhet. Dette skyldes i stor grad at mange av dem fortsatt har lave inntekter, selv om de ligger noe over EUs fattigdomsgrense. Det kan derfor være tilslørende å snakke om at familier beveger seg ut av fattigdommen, all den tid mange av dem beveger seg svært kort, eller inntektene deres fluktuerer opp og ned rundt fattigdomsgrensa.
Skole
Barn flest trives på skolen uavhengig av familiens inntekt. En vesentlig høyere andel av ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget enn av barn og unge i kontrollutvalget svarer at de liker seg veldig godt på skolen, men de henger noe etter faglig.
Det er store forskjeller mellom barn som lever i familier med lav inntekt, og kontrollutvalget når det gjelder fritidsaktiviteter. Langt færre barn i lavinntektsfamilier, og særlig ikke-vestlige jenter, deltar i organiserte treningsaktiviteter for eksempel fotballklubber, riding og lignende.
Tilgang til forbruksgoder
Barn i familier med lav inntekt - spesielt ikke-vestlige innvandrere - har gjennomgående tilgang til færre forbruksgoder som f.eks. CD-spiller, ski/snowboard, sykkel enn "andre barn". I de familiene hvor foreldrene oppgir at økonomien er strammest, finner en også langt flere barn som oppgir at økonomien er dårlig.
Er lav familieinntekt en helserisiko for barna?
Erfaringer fra undersøkelsen viser at det særlig er tre risikoområder hvor barn fra familier med lav inntekt utmerker seg i negativ forstand i forhold til helse:
- de oppgir flere psykosomatiske plager
- de har mer skolefravær på grunn av sykdom
- de begynte tidligere å røyke
En mulig forklaring på dette kan være at det å vokse opp i familier med lav inntekt er en stressfaktor for barna som også får helserelaterte utslag. Men lavinntektsbarna hadde ikke flere medisinske plager og diagnoser enn "andre barn".
Prosjektet er finansiert med økonomisk støtte fra N.K.S., og datainnsamlingen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå.
 |
| Forskerne ved NOVA som er involvert i prosjektet: Bak: Jon Ivar Elstad, Axel West Pedersen, Viggo Nordvik, Lars B. Kristofersen. Foran: Jamila Hassan, Mona Sandbæk, Anne Skevik Grødem og Anne Brita Thorød (nå Univ. i Agder). Foto: H.N. Dyb |
|
NOVA Rapport 7: 2008
Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid.
Mona Sandbæk (red)
Bidragsytere i rapporten: Mona Sandbæk (prosjekt leder), Anne Skevik Grødem,
Lars B. Kristofersen, Jon Ivar Elstad, Sten-Erik Clausen og Anne Brita Thorød.
Les mer om prosjektet Barns levekår - betydningen av familiens inntekt
RSS
Tips en venn