Barnevernets håndtering av saker som handler om vold og seksuelle overgrep, er tema for en ny NOVA-rapport redigert av Rannveig Dahle og Nicole Hennum. Forskerne har sett nærmere på hva som kan være gode måter å håndtere disse vanskelige sakene på; målet er å skape et grunnlag for bedre praksis.
Målsettingen for prosjektet har vært å få mer kunnskap om hvordan barneverntjenesten arbeider med saker hvor vold og seksuelle overgrep er tema. Disse sakene skiller seg fra andre barnevernssaker ved at de krever et umiddelbart opphør av vold eller seksuelle overgrep, og ved at de kobles til straffelovens bestemmelser. Forskerne har vært opptatt av å undersøke hvordan saksbehandlerne selv definerer hva som er god praksis i disse sakene.
Datagrunnlag
Datamaterialet består av 73 saker fra 8 barnevernstjenester i tre regioner (Nord, Sør og Øst) hvor vold og/eller seksuelle overgrep var tema, og av 73 saksbehandlerintervjuer om disse sakene. Kontorene som deltok i undersøkelsen, har selv valgt saker hvor de mente de hadde håndtert vold og/eller seksuelle overgrep i sakene på en god måte. Seksuelle overgrep var hovedtema i syv saker, vold var saksgrunnlaget i 50 saker, mens det i 16 saker dreide seg om både vold og seksuelle overgrep. Datamaterialet består av sensitive opplysninger, og det har blitt gjort et betydelig arbeid med anonymisering.
Hva kjennetegner god praksis?
- God praksis er preget av barnevernets grunnholdning om hva som er godt for barnet på kort og lang sikt. På kort sikt handler arbeidet først om å vurdere om et barn fortsatt kan bo hjemme eller om det må aktuttplasseres, og om å få vold og seksuelle overgrep til å opphøre umiddelbart. Det langsiktige arbeidet består i å forbedre et barns oppvekstvilkår når fare for vold eller seksuelle overgrep er opphørt.
- God praksis handler om utstrakt bruk av relasjonsarbeid for å oppnå resultater. Målbevissthet og god forberedelse i forkant av møter er viktig. Målene en saksbehandler setter for ulike saker, varierer ut fra sakens innhold og særegenhet. Det kan være støtte til mødrene om å opprettholde brudd med en voldelig ektefelle og far, det kan være opplæring i andre måter å sette grenser på enn å slå, det kan være å bringe fram for en familie en mistanke om seksuelle overgrep.
- God praksis ivaretar familierelasjoner. Det handler ikke så mye om å la et barn eller en ungdom bo hjemme når det ikke kan, men å bevare relasjoner på tross av det som har skjedd, og tenkt ut fra barns eller ungdoms behov. I alle saker enten det gjelder vold eller seksuelle overgrep, har det blitt lagt ned betydelig arbeid i å skape nye relasjoner mellom foreldre og barn/ungdom.
- God praksis handler om å være på vakt i forhold til mulighet for at vold mot mor og/eller barn kan blusse opp igjen, eller at seksuelle overgrep ikke opphører. God praksis innebærer dermed også bruk av makt om nødvendig. Det foregår en kontinuerlig vurdering av barns omsorgssituasjon og relasjoner mellom familiemedlemmer i disse sakene. Tillit framheves som sentralt i vurderinger av foreldenes endringsmuligheter. For eksempel inngir vold som begrunnes i rus/sykdom mindre tillit enn vold som forklares med oppdragelsesmetoder.
- God praksis fordrer også samarbeid med andre instanser. Særlig må barnevernstjenesten forholde seg til politiet og straffeloven. Samarbeid med politiet gir i mange saker barneverntjenesten den nødvendige autoritet for å kunne gjennomføre arbeidet sitt. God praksis innebærer å være tydelig på at et tiltak fra barnevernstjenesten ikke er en erstatning for en eventuell dom i saken. Barnevernet må også vurdere når de må ta hensyn til faglige vurderinger eller gi avkall på dem i møte påtalemyndighetene. I noen saker vil for eksempel terapeutiske hensyn veie tyngre enn en underretning om et straffbart eller mulig straffbart forhold.
- God praksis er å handle ut fra hva som er barnas interesser. Vold og seksuelle overgrep fører til alvorlige bekymringer hos saksbehandleren om hvordan barnet har det. Det medfører at saksbehandler ønsker å forsikre seg om at barnas hverdagsliv gjøres mest mulig lik andre barns. Her er barna viktige informanter, og deres ønskemål og synspunkter tillegges vekt.
- God praksis er tidkrevende arbeid. For å beskrive god praksis bruker saksbehandler begreper som relasjoner, tillit, vurderingsarbeid, forbedring av barns dagligliv. Disse er handlinger som krever innsats over tid, oftest langt utover tiden saksbehandler oppfatter at de har til rådighet. Tidsbruken går sammen med et sterkt engasjement for å få til forandringer i livene til barna og familiene deres.
- God praksis handler om å være fleksibel eller, som det sies i rapporten, om å arbeide i forhold til bevegelige mål.
Følgende personer bidrar til rapporten: Rannveig Dahle, Nicole Hennum, Svein Mossige, Anne Solberg, Tonje Wejden, Aud-Keila Kjær (UiA), Elisabeth Backe-Hansen.
NOVA Rapport 5/08
Barneverntjenestens håndtering av saker med vold og seksuelle overgrep
Rannveig Dahle & Nicole Hennum (red.)
For mer informasjon kontakt prosjektleder Rannveig Dahle, tlf 22 54 12 00
RSS
Tips en venn