Kjønn har spilt en sentral rolle når foreldres omsorgsløsninger for småbarn har vært studert tidligere, mens et klasseperspektiv nærmest har vært fraværende. Dette er utgangspunktet for Kari Stefansens og Gunhild R. Farstads artikkel i siste nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning. - Klasse er viktig når vi søker å forstå hvilke valg foreldrene gjør for barna sine de første leveårene, understreker forskerne.
Velferdsstaten setter rammene
Gjennom ordninger som fødselspermisjon, fedrekvote, kontantstøtte og subsidierte barnehageplasser griper velferdsstaten inn i familiers liv og setter rammer for hvordan foreldre kan organisere omsorgen for barnet sitt. Stefansen og Farstad har sett nærmere på hvordan foreldrene anvender disse tiltakene for å sette sammen en «pakke» som de mener er den beste for sitt barn fra fødselen til det fyller tre år. Datamaterialet består av omfattende kvalitative intervjuer med foreldre fra 58 familier.
To modeller
I materialet identifiserer de to ulike kulturelle modeller for omsorg: «et ordnet omsorgsløp» og «et skjermet rom for omsorg». Disse modellene betegner det som anses som den beste omsorgsløsningen for barn i denne aldersgruppen.
Tenker forskjellig
Forskerne har plassert familiene i ulike klasser basert på foreldrenes utdanningsnivå og yrkesbakgrunn. Arbeiderklasseforeldrene er opptatt av at småbarna trenger trygghet og omsorg i hjemmet de første leveårene. Disse foreldrene slutter seg dermed til modellen «et skjermet rom for omsorg». Middelklasseforeldrene legger på sin side stor vekt på barnas behov for omsorg fra både mor og far og at de ved ettårsalder er klare for de utfordringene barnehagen kan gi. Modellen «et ordnet omsorgsløp» ser dermed ut til å beskrive disse foreldrenes omsorgsløsninger best.
Kilde: Småbarnsforeldres omsorgsprosjekter. Betydningen av klasse. Tidsskrift for samfunnsforskning, 49(3):343-374.
Last ned artikkelen i fulltekst under
For mer informasjon om artikkelen, kontakt Kari Stefansen eller Gunhild R. Farstad, tlf. 22 54 12 00
RSS
Tips en venn