Velferdsforskningen har de siste årene vært opptatt av hvorvidt ikke-vestlig innvandring til Europa vil svekke støtten til velferdsordninger som omfordeler fra rik til fattig. I en ny artikkel i Comparative European Politics finner NOVA-forsker Henning Finseraas at det kun er en svak sammenheng mellom holdninger til innvandring og preferanse for omfordeling.
Forskningen har særlig vært basert rundt en hypotese om at velgerne er mindre interessert i å støtte omfordeling i etnisk heterogene samfunn fordi en større del av omfordelingen tilfaller personer de ikke identifiserer seg med (anti-solidaritetshypotesen).
Forskningen har i mindre grad studert en motstridende hypotese om at ikke-vestlig innvandring kan øke følelsen av utrygghet på arbeidsmarkedet og dermed øke støtten til omfordeling (kompensasjonshypotesen).
I denne artikkelen studeres sammenhengen mellom variabler som kan sies å representere de to motstridene hypotesene og støtte til omfordeling ved hjelp av holdningsdata fra 21 europeiske land (European Social Survey). Artikkelen finner en viss støtte til begge hypotesene, men effektene er små.
Artikkelen finner også at det er en viss tendens til at anti-solidaritetshypotesen har sterkere støtte i land innenfor det sosialdemokratiske velferdsregimet, mens kompensasjonshypotesen har sterkere støtte i land innenfor den konservative velferdsmodellen. Dette er ikke urimelig ut fra de institusjonelle forskjellene mellom de to regimetypene, men også disse forskjellene er små.
Konklusjonen er derfor at sammenhengen mellom holdninger til innvandrere/innvandring og preferanse for omfordeling både er svak og flerdimensjonell, noe som gjør brede generaliseringer om sammenhengen mellom etnisk heterogenitet og omfordelingsstøtte problematiske.
Kilde: Finseraas, H. (2008). Immigration and Preferences for Redistribution: An Empirical Analysis of European Survey Data. Comparative European Politics, 6(4):407-431
For mer informasjon, kontakt Henning Finseraas
RSS
Tips en venn