Studien er publisert i det amerikanske tidsskriftet Social Indicators Research og har hentet data fra NOVA-prosjektet NorLAG - den norske studien av livsløp, aldring og generasjon.
Folkelige antakelser om barnløse
Barn ses gjerne på som sentrale for å dekke behovene for tilhørighet og kjærlighet, for å føle seg viktig og nyttig for andre og for å ha mening i livet. Det er derfor en utbredt antakelse at barnløse personer lever mindre meningsfulle og berikende liv enn foreldre, og at mange barnløse, spesielt i eldre år, er ensomme og deprimerte.
Undersøkelsen
NOVA-forskerne Thomas Hansen og Britt Slagsvold samt Torbjørn Moum ved Universitet i Oslo gir i artikkelen et nyansert bilde av de psykologiske konsekvensene av barnløshet ved å se barnløshet i forhold til et bredt spekter av mål på opplevd livskvalitet (kontrollert for effekten av sivilstand). Utvalget består av 5589 personer i alderen 40 til 80 år fra hele Norge, intervjuet i 2002-2003.
Barn noe viktigere for kvinners velvære
Forskerne finner generelt få eller ingen forskjeller i livskvalitet mellom foreldre og barnløse. Undersøkelsen viser imidlertid at det å ha barn har en gunstig effekt på kvinners selvtillit og tilfredshet med livet. Men barnløse kvinner og mødre opplever samme grad av følelsesmessig velvære, og det er ikke vanligere for barnløse kvinner å være deprimerte eller ensomme enn for mødre - og dette gjelder alle aldersgruppene. Blant menn har foreldreskap ingen betydning for noen av livskvalitetsfaktorene. Resultatene gir således en viss støtte til tradisjonelle ideer om at foreldreskap er noe viktigere for kvinner enn menn.
- Det er overraskende at barnløshet ikke er forbundet med større risiko for mistrivsel hvis man bor alene, forteller forskerne.
Det er heller ingen forskjeller mellom utdanningsgrupper når det gjelder barns innvirkning på den opplevde livskvaliteten.
 |
| Ill.foto (c)sxc |
Fordeler og ulemper
Det finnes nokså lite forskning om konsekvenser av barnløshet. I USA, der det er gjort noen studier, finner man generelt at barnløse enten har det like bra eller bedre enn foreldre. De norske resultatene stemmer ganske godt overens med amerikanske studier, og tyder på at det er både fordeler og ulemper ved å ha og ikke ha barn. For eksempel opplever barnløse mindre stress og bekymring og bedre økonomi.
Resultatene gir i det store og hele ikke støtte til myten om at barn gjør folk mye lykkeligere eller at barnløshet setter velværet på spill i eldre år. Mange ufrivillig barnløse går trolig gjennom en tøff fase hvor de forsoner seg med at de ikke får barn, men de aller fleste synes over tid å tilpasse seg og finne mening og følelse av å være til nytte på andre måter. Barnløse opparbeider seg for eksempel i noe større grad nettverk av venner og familie som "kompenserer" for den sosiale kontakten og støtten foreldre får gjennom barn.
Mindre stressende å oppdra barn i Norge
Det er mye jobb og stress forbundet med å ha barn, og amerikanske studier viser at foreldre med barn hjemme, spesielt enslige foreldre, ofte sliter psykisk. Studiene viser derfor at amerikanerne ofte får det bedre etter at barna har flyttet ut. Til forskjell viser NorLAG-undersøkelsen ingen forskjeller i livskvalitet mellom foreldre med hjemmeboende og utflyttede barn. Det er heller ingen tegn til at enslige foreldre sliter spesielt.
- Forskjellen kan tyde på at velferdsstaten letter stress og problemer forbundet med å kombinere arbeid og familie i Norge, foreslår forskerne.
Økende barnløshet i vestlige land
Barnløsheten er økende i alle vestlige land og i Norge spesielt blant menn. Hver femte mann og hver sjuende kvinne i alderen 45 år er i dag barnløs i Norge. På grunn av økende andeler eldre i fremtiden har eldres velferd og forhold som bidrar til at folk trives, fått større oppmerksomhet innen forskning og sosialpolitikk. Blant annet har det vært en viss bekymring for at flere barnløse kan bety flere isolerte eldre og flere eldre med psykiske vansker, som igjen kan øke behovet for offentlige tjenester. Undersøkelsen viser imidlertid at det å ha en partner er viktig for velværet, men at barn har langt mindre betydning.
I NorLAG er det bare personer under 80 år som er intervjuet, og blant disse er det i størst grad de forholdsvis spreke som har sagt seg villig til å delta i undersøkelsen. Studien kan således ikke si noe om hvilken betydning barnløshet kan ha når skrøpelighet blir stor og man blir mer bundet til hjemmet.
Kilde: Hansen, T., Slagsvold, B. & Moum, T. (2009). Childlessness and psychological well-being in midlife and old age: an examination of parental status effects across a range of outcomes, Social Indicators Research, Online first: DOI: 10.1007/s11205-008-9426-1
Artikkelen er publisert i fulltekst på NOVAs nettsider
Tidsskriftet er tilgjengelig via www.springerlink.com
For mer informasjon, kontakt Thomas Hansen eller Britt Slagsvold, tlf. 22 54 12 00
Les mer om Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon
Les mer om aldersforskningen ved NOVA
RSS
Tips en venn