I et historisk perspektiv har personer med funksjonsnedsettelse vært ekskludert fra deltakelse i samfunnet. På slutten av 1960-tallet begynte dette å endre seg, og vi fikk en større oppmerksomhet om integrering. Fra tidlig 80-tall ble full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede en overordnet målsetting for norsk politikk. På samme tid ble det utviklet og iverksatt en rekke velferdstjenester og tiltak for å øke den sosiale og samfunnsmessige integrasjonen av personer med funksjonsnedsettelse, spesielt i forhold til yrkesdeltakelse. Arbeidslinja står sentralt i denne utviklingen.
Janikke S. Vedeler er tilknyttet prosjektet Bruker, borger, barrierer - livssituasjon, forståelser og erfaringer forankret i funksjonshemning, og utgangspunktet for artikkelen er intervjuer med 15 personer med bevegelseshemming som alle er i arbeid. I artikkelen ser hun nærmere på deres fortellinger (narrativer) om erfaringer med overgangen inn i arbeidslivet.
Fortellinger om veien inn i arbeidslivet
Informantene er født på 1970- og 1980-tallet, og de representerer den første generasjonen av integrerte personer med funksjonsnedsettelse i det norske samfunnet. Deres fortellinger er viktige i utforskingen av hvordan funksjonshemmingspolitikken klarer å støtte opp under deltakelse i arbeidslivet. I artikkelen har hun et særskilt fokus på informantenes fortellinger om prosesser rundt fordeling av velferdsgoder: velferdstjenester og -ytelser samt hjelpemidler.
 |
| Janikke S. Vedeler. Foto: (c) NOVA |
Vedeler bruker et strukturelt perspektiv for å diskutere hvordan prosesser knyttet til det å få bistand fra hjelpeapparatet på veien inn i arbeidslivet, kan bli barrierer for en karriere. Hun trekker veksel på Nancy Frasers (2003) tosidige perspektivering ("perspectival dualism") for å vise hvordan en smidig overgang inn i arbeidslivet kan hindres av manglende omfordeling av velferdsgoder og manglende institusjonell anerkjennelse.
Få eller mange hindringer
I en tidligere artikkel identifiserte Vedeler og Mossige tre typer av fortellinger/narrativer om veien til arbeidsmarkedsdeltakelse. En del fortalte om en mer likefrem vei inn i arbeidslivet. I denne fortellingen fikk hindringer liten plass, mens personenes egne veivalg og realiseringer av disse var fremtredende. En annen fortelling handlet om veier inn i arbeidslivet som ble muliggjort gjennom bistand enten fra personer i eget nettverk eller fra ansatte i hjelpeapparatet, da primært i arbeidsmarkedsetaten. I en tredje type narrativ fikk barrierer en sentral plass i historien om veien til yrkesdeltakelse. Disse informantene hadde særlig støtt på hindringer i sitt møte med hjelpeapparatet. Først og fremst dreide det seg om barrierer knyttet til fordeling av velferdsgoder. En slik typologisering av narrativer innebærer ikke at fortellinger om hindringer ikke er til stede i alle tre typer av historier; den sier i første rekke noe om hvor sentral plass slike barrierer har i fortellingene.
Barrierer for en arbeidskarriere
I artikkelen som er omtalt her, fokuserer Vedeler på den tredje typen av narrativer og tar utgangspunkt i informanten Annes historie for å tydeliggjøre hvilke forhold ved fordelingen av velferdsgoder som representerer hindringer. I sin analyse viser hun at det dreier seg om det Scheer og kollegaer (2003) omtaler som mangelfull kompetanse om funksjonshemming blant tjenesteytere og sen og mangelfull levering av tjenester. Et tredje forhold, manglende samarbeid mellom ulike etater, er også viktig. Disse tre forhold ved fordelingen av velferdsgoder representerer barrierer for informantenes arbeidskarriere.
Mangelfull omfordeling og manglende anerkjennelse
Vedeler diskuterer hvordan sviktende kompetanse, sen og mangelfull levering av velferdsgoder og fravær av samarbeid mellom etater kan være konsekvenser av manglende omfordeling av velferdsgoder og manglende institusjonell anerkjennelse av personer med funksjonsnedsettelse. Manglende kompetanse om funksjonshemning kan i første rekke tilskrives anerkjennelsesdimensjonen, i den forstand at personer med funksjonsnedsettelse ofte vurderes ut ifra medisinske kriterier med en vektlegging av negative kjennetegn og ikke av deres kompetanse.
Både manglende omfordeling og manglende anerkjennelse er imidlertid sammenvevd i de to sistnevnte forholdene, nemlig sen og mangelfull levering av velferdsgoder og sviktende samarbeid mellom etater. Sen og mangelfull levering av velferdsgoder omhandler hjelpeapparatets manglende forståelse av hvor viktig det er for informantene å få tjenester og hjelpemidler til rett tid hvis de skal ha mulighet for deltakelse i utdanning og jobb. Sen og mangelfull levering av velferdsgoder kan også påvirkes av hjelpeapparatets ressursmessige prioriteringer. Informantenes fortellinger skriver seg til perioden før den nye arbeids- og velferdsforvaltningen var etablert. Anne opplevde flere ganger å bli kasteball i et hjelpeapparat som ikke arbeidet helhetlig med å bygge opp under hennes muligheter for yrkesmessig deltakelse.
Hvorfor det er vanskelig å oppnå full arbeidsdeltakelse
Annes fortelling uttrykker uttilstrekkelig omfordeling og anerkjennelse i den praktiske politikken om funksjonshemming. Dette er viktige forhold i diskusjonen av hvorfor det er et stort gap mellom funksjonshemmingspolitikkens overordnete mål om full deltakelse og likestilling og den lave deltakelsen av personer med funksjonsnedsettelse i samfunns- og arbeidslivet.
Kilde: Vedeler, J.S. (2009). When benefits become barriers. The significance of welfare services on transition into employment in Norway. Alter, European Journal of Disability Research, 3(1):63-81
For mer informasjon kontakt Janikke Solstad Vedeler, tlf. 22 54 12 00
Les mer om funksjonshemmetforskningen ved NOVA
RSS
Tips en venn