Rapporten viser at det er til dels store forskjeller i helse som er knyttet til livsfase og kjønn. Også helseatferd endres gjennom livet, og endringene kan variere med kjønn og livsfase. Forskerne diskuterer hvordan sosiale forhold i barndommen henger sammen med helse og helseatferd i voksen alder. Resultatene tyder på at grunnlaget for sosial skjevhet delvis blir dannet i barndommen, og at de forsterkes gjennom livsløpet.
NOVA Rapport 3/09 gir en beskrivende analyse av helse og helseatferd for ulike sosiale grupper og alderstrinn, og er skrevet av Marijke Veenstra, Ivar A. Lima og Svein Olav Daatland.
Betydningen av sosiale forhold i barndommen
Hvordan barndommen påvirker helse i voksen alder er sentralt i et livsløpsperspektiv, samtidig som det er et felt som er forsket lite på i Norge. Når forskerne nå har undersøkt hvordan sosiale forhold i barndommen henger sammen med helse og helseatfed i voksen alder, har de sett spesielt på angst, fysisk funksjonsevne, dagligrøyking og fedme. Utdanning blir brukt som et mål på sosial bakgrunn.
Familiebakgrunn - fars utdanning
Resultatene viser at sammenhengene fars utdanning og helse og helseatferd har et sosialt tilsnitt: Blant de som har vokst opp med en lavt utdannet far, er det flere som har fysiske begrensninger, flere som røyker og flere med fedme i forhold til de som har en høyt utdannet far. Sammenhengen mellom fars utdanning på den ene side, og dagligrøyking og fedmeproblemer på den andre, var betydelig sterkere for kvinner enn for menn. Blant kvinner i alderen 30-39 var det for eksempel 23 prosent med fedmeproblemer blant kvinner med en lavt utdannet far, mot 9 prosent blant de med en far med høyere utdanning.
Når det gjelder fysisk funksjon og røyking finner forskerne at sammenhengen med fars utdanning i hovedsak skyldes at fars utdanning påvirker egen utdanning, og at det er egen utdanning som betyr klart mest for disse målene. Det indikerer at fars utdanning bare har en indirekte effekt på helse og helseatferd i voksen alder. Dette tyder på at den norske velferdsstaten i hovedsak lykkes i å hindre ugunstige faktorer knyttet til familibakgrunn blir viktig for helse og helseatferd i voksen alder. Fedme ser derimot ut til å være unntaket.
Fedme rammer skjevt
Når det gjelder fedme blant kvinner betyr fars utdanning noe mer enn egen utdanning. I et livsløpsperspektiv betyr det at risikoen for fedme akkumuleres blant kvinner med lavt utdannede fedre. Det at fars utdanning viser seg å ha en sterk direkte sammenheng med fedme i voksen alder blant kvinner, er et viktig funn, spesielt i lys av forskning som viser at vi er inne i en periode med økende fedmeproblemer i befolkningen. Det økende fedmeproblemet rammer med andre ord sosialt skjevt. Grunnlaget for skjevhetene blir sannsynligvis lagt i barndommen og ungdomstida, og forsterkes gjennom livsløpet.
Skilsmisse og skole
Skilsmisse i barndommen spiller en negativ rolle for helse og helseatferd i voksen alder, selv med kontroll for egen utdanning. Skilsmissebarna har noe større risiko for angstplager og for å røyke i voksen alder. Sammenhengen mellom dagligrøyking og det å være skilsmissebarn viste seg å være sterkere for menn enn for kvinner. Blant menn i alderen 18-29 år som er skilsmissebarn, er det 24 prosent som røyker, mot 13 prosent bland de som ikke er skilsmissebarn i samme aldersgruppe. Dette antyder hvordan ugunstige forhold henger sammen over livsløpet.
Problemer med å følge med på skolen har en negativ sammenheng med alle de fire helsemålene, og sammenhengen er særlig sterk med tre av dem: fysisk begrensning, angstplager og dagligrøyking. Sammenhengen er sterkest blant de yngre respondentene.
Store helseforskjeller knyttet til livsfase og kjønn
Helsen varierer med sosial status: Jo høyere sosial status desto færre helseproblemer. Men er det slik at helseforskjellene minsker eller ønker med alderen? Dataene viser at ulike helsedomener som allmenntilstand, psykiske plager og funksjonsevne viser ulike sosiale forskjeller og antyder ulike følger for framtidig bruk av tjenester. Utdanningsforskjeller i psykiske plager er for eksempel størst blant yngre aldersgrupper: 37 prosent av unge kvinner med lav utdanning oppgir depressive symptomer, mot 16 prosent av dem med høy utdanning.
Utdanningsforskjeller i almenntilstand og funksjonsevne er derimot størst midt i livet: i aldersgruppen 50-59 år er det 45 prosent av kvinnene med lav utdanning som oppgir nedsatt fysisk funksjon, mens dette gjelder 20 prosent blant dem med utdanning på høyskole.
Hva som er årsakene til skjevhetene er ikke klarlagt, men vil bli fulgt opp i senere studier.
Om undersøkelsen
Rapporten er en av to fra prosjektet LOGG Helse og omsorg som er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet (les om rapporten Helse, familie og omsorg over livsløpet). Den bygger på data fra to livsløps-undersøkelser ved NOVA (NorLAG/LOGG). NorLAG/LOGG er en kobling av Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og Studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG). Utvalget til denne rapporten består av 10570 personer som har svart på telefonintervju og det postale spørreskjemaet. Undersøkelsen(e) gir et unikt materiale med mulighet til å følge de samme personene over tid gjennom livsløpet. Prosjektene har egen nettside: http://norlag.nova.no.
Les mer om, last ned gratis eller bestill rapportene:
NOVA Rapport 3/09
Helse, helseatferd og livsløp
Marijke Veenstra, Ivar A. Lima & Svein Olav Daatland
NOVA Rapport 4/09
Helse, familie og omsorg over livsløpet
Svein Olav Daatland, Marijke Veenstra & Ivar A. Lima
For mer informasjon kontakt Marijke Veenstra eller Svein Olav Daatland, tlf. 22 54 12 00
RSS
Tips en venn