Undersøkelsen gjøres av NOVA på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening, og er den første større undersøkelsen som ser på hva familieinntekten betyr for hvordan barn i Norge har det. Vi ønsker å kartlegge mange sider ved barns situasjon, fra skoletrivsel og helse til forhold til venner og fritidsaktiviteter. Fordi foreldrene har mer informasjon om en del av disse temaene enn det barna har, intervjuer vi både foreldre og barn i samme familie. På denne måten får barn og ungdom komme til orde på en annen måte inn i studier som bare spør foreldre. Vi kontakter de samme familiene tre ganger med tre års mellomrom (2003, 2006, 2009), slik at vi kan se på hvordan situasjonen endrer seg over tid. Dette gir oss unike muligheter til å si noe om hva for eksempel familieforandringer og endringer i foreldrenes inntekt betyr for barna.
Prosjektet fokuserer på disse tre hovedproblemstillingene:
- Hvordan har familier med lav inntekt det sammenlignet med familier med "vanlige" inntekter? Her ser vi på sentrale trekk ved familienes situasjon som inntektsutvikling, foreldrenes tilknytning til arbeidsmarkedet, boligstandard og hvorvidt de eier vanlige forbruksgoder som bil, vaskemaskin og fryser.
- Hvordan er barnas forhold til skole, venner og fritidsaktiviteter? Er det noen sammenheng mellom familiens inntekt og barnas hverdagsliv?
- Hva kan være hensiktsmessige tiltak for barn i familier som strever økonomisk?
Det er trukket to utvalg til undersøkelsen: et lavinntektsutvalg bestående av familier som hadde inntekter under EUs fattigdomsgrense i 2000, og et kontrollutvalg bestående av familier fra alle inntektsgrupper. Begge utvalgene intervjues på samme måte og får de samme spørsmålene. Intervjuene gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå, som kontakter familiene personlig og gjennomfører intervjuene ved hjelp av bærbare computere (Computer-Assisted Interviewing, CAI).
Foreldre og barn blir intervjuet tre ganger:
I 2003 intervjuet vi 1937 foreldre og 779 barn. De yngste barna i undersøkelsen var under 10 år i 2003, og ble derfor ikke intervjuet.
I 2006 intervjuet vi 1303 foreldre og like mange barn.
Datainnsamlingen for 2009 foregår våren 2009.
Det er også gjennomført kvalitative intervjuer med 26 familier fra lavinntektsutvalget der foreldrene sa i 2003-intervjuet at de hadde problemer med å få pengene til å strekke til. Også her snakket vi med både foreldre og barn. Kombinasjonen av kvalitative og kvantitative intervjuer er en klar styrke for prosjektet.
Noen hovedfunn etter andre datainnsamling:
Mange av familiene som hadde dårlig inntekt tidlig på 2000-tallet, hadde fått det langt bedre i 2006. Som gruppe hadde de likevel dårligere levekår enn familiene som aldri hadde hatt lav inntekt. Mange opplever at perioder med lav inntekt setter spor.
Omtrent hver tredje familie hadde lav inntekt i tre år eller mer i undersøkelsesperioden. Disse skiller seg klart ut på mange områder når vi ser på levekår:
- de bor dårligere enn andre,
- de eier sjeldnere enn andre boligen de bor i,
- de opplever selv økonomien sin som dårlig,
- de har sjeldnere mulighet til å gjøre hyggelige ting som å reise på ferie eller gå ut og spise,
- og de mangler oftere noen å gå til når de trenger hjelp og støtte
På mange måter skiller ikke barna som vokser opp med lav inntekt seg fra andre barn:
- de trives like godt på skolen som andre
- de har like mange venner, og
- de har like nære forhold til vennene sine som andre
Likevel, der vi finner forskjeller mellom barna i lavinntektsutvalget og barn i familier som aldri har hatt lav inntekt, kommerbarnailavinntektsutvalgetsystematisk dårligere ut. For eksempel:
- de har litt oftere vondt i hodet eller i magen
- de er litt oftere borte fra skolen på grunn av sykdom
- de har i gjennomsnitt litt lavere selvtillit enn andre barn
Funnene i denne undersøkelsen understreker at foreldrene prioriterer barna svært høyt. Vi har intervjuet mange barn som sier at familien deres har vanlig økonomi, samtidig som foreldrene forteller at de strever for å få pengene til å strekke til. Foreldrene forsøker å skjerme barna, men i familier der situasjonen er svært vanskelig er dette ofte ikke mulig.
Forskere knyttet til prosjektet:
Ulike forskere har vært knyttet til prosjektet. Prosjektgruppa består i dag av av følgende forskere: Thomas Hansen, Jon Ivar Elstad, Anne Skevik Grødem, Lars B. Kristofersen, Anne Brita Thorød, Elisabeth Ugreninov og Mona Sandbæk (prosjektleder). Viggo Nordvik (forskningsleder) og Axel West Pedersen (leder for FAMI) deltar også aktivt.
 |
| Prosjektgruppa bestod i 2008 av: Jon Ivar Elstad, Axel West Pedersen, Viggo Nordvik, Lars B. Kristofersen. Foran: Jamila Hassan, Mona Sandbæk, Anne Skevik Grødem og Anne Brita Thorød (nå Univ. i Agder). Foto: H.N. Dyb |
|
Den tredje datainnsamlingen:
Våren 2009 gjennomførte SSB tredje og siste datainnsamling i Prosjekt Barns levekår. 1362 barn og foreldre deltok i intervjuene; 1114 fra lavinntekts- og 248 fra kontrollutvalget. Høsten 2009 ble filene tilrettelagt for analyser. Våren 2010 arbeider forskergruppen med analysene. Resultatene vil bli presentert i august/september 2010.
RSS
