Illustrasjonsfoto (c) sxc
Målsettingen med prosjektet “Barns levekår- betydningen av familiens inntekt” er å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Undersøkelsen gjøres av NOVA på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforeningen. Statistisk sentralbyrå har hatt ansvar for trekking av utvalg og gjennomføringen av intervjuene.
Prosjektet fokuserer på disse tre hovedproblemstillingene
- Hvordan er levekårsprofilen i familier som hadde lav inntekt i 2000 (lavinntektsutvalget) sammenliknet med familier i kontrollutvalget på sentrale levekårsdimensjoner som foreldrenes inntekt, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, bostandard og tilgjengelighet til sentrale forbruksgoder?
- Hvordan beskriver barna sitt forhold til skole, venner og fritidsaktiviteter? Er det noen sammenheng mellom familiens inntekt og barnas hverdagsliv? Hvordan opplever og håndterer barna og foreldrene sin livssituasjon?
- Hvilke tiltak kan bedre livssituasjonen til barn i familier med lav inntekt?
Undersøkelsen er en panelstudie hvor de samme barna og familiene deres intervjues ved tre tidspunkt; 2003, 2006 og 2009. Ved første intervjurunde var barna i alderen 6-12 år. Da ble foreldrene intervjuet på vegne av de yngste barna i alderen 6-8 år. I 2009 de var blitt ungdommer i alderen 12-18 år.
Ved hvert tidspunkt ble barna intervjuet om ulike sider ved hverdagslivet sitt hjemme, på skolen og i fritiden og om sin helse, forbruk og sitt syn på familiens økonomiske situasjon. Foreldrene ble intervjuet om demografiske forhold, tilknytning til arbeidsliv, familieøkonomi og sosiale relasjoner. Både foreldre og barn fylte også ut papirskjemaer. I tillegg har Statistisk sentralbyrå koplet til registerdata om blant annet innvandrerbakgrunn, utdanning, inntekter og bruk av offentlige stønader. Prosjektet har også en kvalitativ del hvor 26 foreldre og et tilsvarende antall barn fra lavinntektsutvalget ble intervjuet (Thorød, 2006, 2008).
Utvalg og fattigdomsdefinisjon
Datamaterialet består av et lavinntektsutvalg og et kontrollutvalg. Barna i lavinntektsutvalget ble trukket blant familier som hadde inntekter under 60 prosent av medianinntekten i 2000, mens barna i kontrollutvalget ble trukket fra familier i alle inntektsgrupper. Vi har lagt til grunn husholdningens samlede inntekt etter skatt. Videre benyttes EUs ekvivalensskala hvor den første voksne personen i husholdningen gis forbruksvekten 1, mens øvrige voksne og hvert barn gis henholdsvis forbruksvekt 0,5 og 0,3.
Intervjudeltakelse og svarprosent
– 2003: 1627/310 lavinntekts/kontrollutvalget (54/64 prosent)
– 2006: 1068/234 lavinntekts/kontrollutvalget (66/68,5 prosent)
– 2009: 1114/248 lavinntekts/kontrollutvalget (76/80 prosent)
NOEN HOVEDFUNN I 2009
Hvordan har de unge det?
Barn som vokser opp i familier med lav inntekt skiller seg ikke så mye fra andre barn
- de trives like godt på skolen
- de har et like godt forhold til lærerne
- de har like mange og gode venner
- de har et like godt forhold til foreldrenesine
Det er likevel noen forskjeller. Noen barnifamiliermedlav inntekt
- får litt dårligere karakterer
- skulker skolen noe oftere
- ropper oftere ut av videregående skole
- opplever sin helse som dårligere enn andre barn og unge. Her har forskjellene blitt større med alder.
På barne-ogungdomsskolendeltokbarn fra familier med lav inntekt, særlig jenter med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn, mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn barn fra familier med høy inntekt. På videregående skole finner vi fikk denne forskjellen.
Hvordan har familiene det?
De aller fleste familiene har bedret inntektene og levekårene sine. Likevel ser vi at de familiene som hadde særdeles lav inntekt tidlig på 2000-tallet, fortsatt har lavere inntekt og dårligere levekår sammenliknet med familier som hadde høyere inntekt da undersøkelsen startet.
Resultatene som forelå ved siste datainnsamling viser at omtrent en av fire av de husholdningene som hadde lav inntekt tidlig på 2000-tallet, fortsatt har lav inntekt på slutten av undersøkelsen. Disse familiene
- eier sjeldnere sine egne boliger
- har noe sjeldnere tilgang til forbruksgjenstander som oppvaskmaskin og bil
- opplever sin egen økonomi som vanskeligere
- - har en markert dårligere helsesituasjon
I likhet med tilsvarende norske og internasjonale undersøkelser finner også vi at de fleste foreldre prioriterer barna sine høyt. Mange foreldre med lav inntekt lar være å kjøpe ting til seg selv eller til huset for at barna skal få de samme gjenstandene og delta på de samme aktivitetene som andre barn og unge. I familier der den økonomiske situasjonen er svært vanskelig, har familiene ikke muligheter for å gjøre slike prioriteringer.
Barn og unge er forskjellige og forholder seg til familiens dårlige økonomi på ulike måter. Mens noen holder det skjult for vennene sine at de har dårlig råd, er andre åpne. Mange barn lar være å spørre foreldrene om det de trenger eller ønsker seg når de vet at foreldrene ikke har penger.
Bilde fra lanseringen av den siste rapporten i 2010. Bak: Anne S. Grødem, Thomas Nordahl, Elisabeth Ugreninov, Viggo Nordvik, Lars B. Kristofersen, Axel West Pedersen. Foran: Anja Johnsen, Mona Sandbæk og Jon Ivar Elstad. Foto: H.N. Dyb
Forskere knyttet til prosjektet:
Ulike forskere har vært knyttet til prosjektet. Ved prosjektslutt bestod forskergruppen av: Thomas Hansen, Jon Ivar Elstad, Anne Skevik Grødem, Lars B. Kristofersen, Anne Brita Thorød, Elisabeth Ugreninov og Mona Sandbæk (prosjektleder). Viggo Nordvik (forskningsleder) og Axel West Pedersen (leder for FAMI) deltok også aktivt.
RSS
Tips en venn