I et nytt notat undersøker Jamila E. Hassan forholdet mellom foreldrenes sosioøkonomiske status og barnas skoleresultater. Hun bruker data fra NOVAs store levekårsundersøkelse om barn i fattige familier (Barns levekår - betydningen av familiens økonomi for barns hverdag) som grunnlag for analysene.
Analysene viser at
- jentene i gjennomsnitt har bedre karakterer enn guttene
- det er en positiv sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barnas skoleprestasjoner
- det er en negativ sammenheng mellom skoleresultater for barn og en marginal posisjon på arbeidsmarkedet
- barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn gjennomsnittlig får de dårligste karakterene, fulgt av innvandrere fra vestlige land og så etnisk norske barn
- barn som har minst én etnisk norsk forelder har størst sannsynlighet for å få leksehjelp fra foreldrene (ca. 84 prosent får dette), mens barn med to foreldre født i ikke-vestlige land har minst sannsynlighet for å få leksehjelp fra foreldre (46 prosent får slik hjelp)
- barn med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn søker oftere enn de andre barna leksehjelp hos andre enn foreldrene (søsken, andre), men mange har ingen de kan spørre om slik hjelp (19 prosent får ingen leksehjelp hjemme)
- det er en betydelig positiv sammenheng mellom leksehjelp hjemmefra og skoleprestasjoner uansett hvem som gir hjelpen
Familietype har ikke noe å si
Hassan har også testet effekten av familiestruktur på skoleprestasjoner. Kategoriene hun har brukt er barn/ungdom som lever med enslige mødre, enslige fedre, begge biologiske foreldre og en biologisk forelder og en steforelder. Analysene viste ingen signifikant effekt av familiens struktur på elevenes resultater.
 |
| Jamila E. Hassan (c) NOVA |
Mer om undersøkelsen
Indikatorene på foreldrenes sosioøkonomiske status brukt i studien er deres utdanningsnivå, sysselsetting og kulturelle bakgrunn, og for barnas skoleprestasjoner, deres karakterer i norsk, matematikk og engelsk. Dataene er hentet fra andre runde av Barns levekår-undersøkelsen (2006). Et underutvalg av 499 elever i ungdomsskolen er med i denne studien; 388 er trukket fra lavinntektsutvalget (barn i familier som hadde inntekter under EUs fattigdomsgrense i 2000) og 111 fra kontrollutvalget. Barna er mellom 13-15 år (i 2006) og går i 8.-10. klasse. 59 prosent av elevene i lavinntektsutvalget er norske uten innvandrerbakgrunn, 15 prosent er vestlige innvandrere, 18 er ikke-vestlige innvandree og 8 prosent var fra familier med én norsk og én innvandrerforelder.
De fleste foreldrene i lavinntektsutvalget har videregående skole som høyeste utdanningsnivå. Utdanningsnivået for fedre var litt høyere enn for mødre. Begge foreldrene i kontrollutvalget har i gjennomsnitt høyere utdanning enn de i lavinntektsutvalget. 82 prosent av fedrene og 62 prosent av mødrene i lavinntektsutvalget er yrkesaktive, mens sysselsettingen i kontrollutvalget var 85 prosent for mødre og 94 prosent for fedre.
Notatet er skrevet på engelsk.
Bestill eller last ned notatet gratis:
NOVA Notat 7/09
Parents´ socioeconomic status and children´s academic performance
Jamila E. Hassan
Les mer om det longitudinelle prosjektet Barns levekår
RSS
Tips en venn