Avhandlingen består av et innledende kapittel og fire empiriske artikler.
Det innledende kapittelet starter med å presentere de mest sentrale skolene innenfor komparativ velferdsforskning. Deretter skisserer kapittelet tre forskningsstrategier for hvordan denne makroorienterte litteraturen kan motivere og videreutvikles ved hjelp av mikroorienterte studier av velgere og offentlig opinion. Tilslutt presenteres de fire empiriske artiklene og skisserer hvordan de er faktiske eksempler på de ulike måtene en mikroorientert tilnærming kan bringe den tradisjonelle komparative litteraturen fremover.
Støtte til økonomisk omfordeling
Den første artikkelen analyserer støtten til økonomisk omfordeling i ulike inntektsgrupper i 22 land ved hjelp av data fra European Social Survey. Artikkelen er motivert av en innflytelsesrik medianvelgermodell for omfordeling, og studerer hvorvidt middelklassen er mer tilbøyelig til å støtte omfordeling i land hvor ulikhetene er store. Resultatene støtter denne forventningen. Dersom man ser funnene i sammenheng med den svake empiriske støtten til medianvelgermodellen i makrostudier, indikerer funnene at dette ikke skyldes modellens prediksjoner om sammenhengen mellom inntektsulikhet og omfordelingspreferanser, men i større grad modellens forenklinger av den politiske prosessen.
Innvandring og omfordeling
Den andre artikkelen analyserer sammenhengen mellom forventede konsekvenser av innvandring og preferanser for omfordeling ved hjelp av data fra European Social Survey. For det første, motivert av litteraturen om hvorfor det er vanskelig å opprettholde en høy grad av støtte til omfordeling i etnisk heterogene samfunn, studerer artikkelen sammenhengen mellom motstand mot å gi innvandrere de samme rettigheter som majoritetsbefolkningen samt syn på viktigheten av kulturell homogenitet for preferanser for omfordeling. For det andre, motivert av litteraturen om sammenhengen mellom risiko for fremtidig inntektstap og preferanser for omfordeling, studerer artikkelen sammenhengen mellom forventede konsekvenser av innvandring på lønnsnivå og sysselsetting og omfordelingspreferanser. Analysen avdekker noe støtte til begge perspektivene, men de substansielle effektene er små og de varierer mellom type velferdsregime.
Ideologisk polarisering og omfordeling
Den tredje artikkelen analyserer hvordan partipolitisk ideologisk polarisering langs en ikke-økonomisk dimension er relatert til kryssnasjonal variasjon i OECD-lands omfordelingspolitiske respons på økende markedsulikheter. Artikkelen argumenterer for at ikke-økonomisk polarisering typisk svekker sammenhengen mellom egen inntekt og politisk orientering, og at fordi denne typen polarisering innebærer at politikken er mindre sentrert rundt klassespørsmål, så vil land med høy grad av ikke-økonomisk polarisering reagere med svakere omfordelingspolitiske tiltak enn land med lav grad av ikke-økonomisk polarisering. Artikkelen konfronterer disse hypotesene med data fra the Comparative Manifesto Project, the World Values Survey, og the Luxembourg Income Study, og demonstrerer at argumentene har empirisk støtte.
Partifargens betydning for utforming av velferdspolitikk
Den fjerde artikkelen bidrar til debatten om betydningen av regjeringens partifarge for velferdsreformer i en tidsperiode hvor det er press for nedskjæringer. Vi hevder at debatten kan bringes fremover ved å studere den faktisk graden av partipolitisk polarisering i økonomiske spørsmål. Vi kombinerer data fra the Comparative Manifesto Project, the World Values Survey, og Scruggs data for velferdssjenerøsitet for å studere noen viktige kontroverser og antagelser i de ulike teoretiske perspektivene. For det første avviser vi at det er en generell tendens til konvergens i partiposisjoner i økonomiske spørsmål. For det andre viser vi at graden av inntektsstratifisering i partivalg påvirkes av graden av polarisering. Til sist viser vi at med unntak av de relativt få tilfellene hvor graden av polarisering er veldig liten, er det fortsatt slik at høyreorienterte regjeringer implementerer mindre sjenerøs velferdspolitikk.
For mer informasjon kontakt Henning Finseraas, tlf. 22 54 12 00, E-post: henning.finseraas@nova.no
RSS
Tips en venn