Dette er andre delrapport fra prosjektet Kunnskapsløftet – også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte? Rapporten undersøker betydningen av kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanning for elevers skoleprestasjoner før og etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Sammenliknet med tidligere avgangskull fra grunnskolen har ikke karakterforskjellene blitt mindre for avgangselevene fra reformens første år. Betydningen av kjønn og minoritetsstatus har vært nokså stabil over tid, mens foreldres utdanningsnivå har økende betydning for hvilke karakterer de unge oppnår. Analysene viser at elever med høyt utdannete foreldre også har størst faglig progresjon gjennom årene på ungdomsskolen.
Rapporten viser at det å styrke læringsmiljøet på ungdomsskolene ikke bare har et potensial for at elever generelt kan forbedre sine faglige resultater, men også at det kan bidra til reduserte prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper. Rapporten er en del av Utdanningsdirektoratets Evaluering av Kunnskapsløftet.
RSS
Tips en venn