Trygdereform: Lær av David Cameron!

Innlegg av Axel West Pedersen (NOVA/ISF), Ann-Helén Bay (ISF) og Aksel Hatland (NOVA), Dagens Næringsliv 7. september 2010

Problembeskrivelsen er slående lik den vi finner i norske utredninger og stortingsmeldinger fra de siste årene. Det påpekes at svært mange i yrkesaktiv alder står helt utenfor arbeidslivet, og det eksisterende trygdesystemet kritiseres for å skape avhengighet og passivitet. De grunnleggende kravene til et reformert system er også lette å kjenne igjen: trygdesystemet skal fortsatt ivareta behovene til de svakeste, samtidig som deltakelse i arbeidslivet skal belønnes.

Dermed slutter imidlertid likheten. Mens vi her i landet har satt vår lit til fagre intensjonserklæringer (IA-avtalen), administrative tiltak (NAV-reformen) og forsiktige justeringer av selve stønadssystemet, er reformideene som skisseres av den britiske regjeringen langt dristigere og mer prinsipielle. Mest av alt ligner Cameron-regjeringens forslag på en minsteinntekt. En rekke trygdeordninger – blant annet sosialhjelp, arbeidsledighetstrygd og barnetrygd - skal erstattes av et enhetlig system for inntektssikring blant familier i yrkesaktiv alder. Ordningen skal koordineres med skattesystemet slik at den disponible inntekten alltid vil øke når lønnsinntekten til familien øker. Cameron-regjeringen er dog samtidig nøye med å understreke at det ikke er snakk om en vilkårsløs minsteinntekt. Arbeidsføre voksne må stå til rådighet for arbeidsmarkedet, og de må fylle strenge aktivitetskrav for å motta stønad. Insentiver er åpenbart ikke nok i seg selv.

Initiativet må forstås på bakgrunn av at det eksisterende britiske trygdesystemet har sterke innslag av økonomisk behovsprøving. Det betyr at ytelsene reduseres eller tas helt bort hvis en familie øker sine inntekter fra andre kilder. Dette vil lett skape fattigdomsfeller – situasjoner hvor en overgang fra trygd til arbeid eller økt timeinnsats i arbeidsmarkedet får liten eller ingen effekt på familiens økonomi. I et forsøk på å bøte på dette og for å avhjelpe et økende problem med fattigdom blant familier i arbeid (”working poor”) innførte Blair-regjeringen skatterabatter til familier hvor en eller flere av de voksne jobber. Men også disse indirekte stønadene trappes ned når familieinntekten øker over et visst nivå, og de bidrar til at den reelle marginalskatten for mange lavtlønnsfamilier kommer opp mot 100 prosent.

Det er i dette komplekse systemet av behovsprøvde stønadsordninger at Cameron-regjeringen ønsker en opprydning som skal fjerne fattigdomsfellene og sikre at det ”alltid lønner seg å arbeide”. Høringsdokumentet som ble lagt frem i sommer, tar imidlertid ikke stilling til det konkrete valg av modell, og det sies lite eller ingenting om stønadsnivåer og avtrapningsprosenter.

Ett av de store problemene Cameron-regjeringen står overfor når disse reformtankene skal konkretiseres, er at forbedringer i insentivene til arbeid ikke kan oppnås uten å øke de samlede utgiftene til trygdesystemet - i hvert fall ikke hvis løftet om å opprettholde stønadsnivået til de aller svakeste skal innfris. Dette rører ved et grunnleggende trygdepolitisk dilemma: utgiftsreduksjoner og streng målretting mot de aller svakeste, som særlig konservative partier tradisjonelt har tatt til orde for, lar seg ikke forene med hensynet til å styrke insentivene til arbeid blant grupper med lav lønnsevne.

Det norske trygdesystemet er annerledes enn det britiske. Likevel kan det være grunn til å la ideene til den konservative regjeringen i Storbritannia inspirere debatten i det sosialdemokratiske Norge. Også i vårt system oppstår det fattigdomsfeller og situasjoner der trygdemottakere straffes hvis de prøver å bruke de ressursene de faktisk har til glede for seg selv og samfunnet. Samtidig ser vi tendenser til økende fattigdomsrater blant barnefamilier og enslige voksne.

Hvis vi i Norge skulle vurdere å innføre en mer generell minstesikring for befolkningen i yrkesaktiv alder, måtte tildelingen av penger være kombinert med klare aktivitetskrav. Og akkurat som i Storbritannia ville kjernespørsmålet være hvilket nivå ytelsene skulle ha og hvordan de skulle avtrappes mot arbeidsinntekt.

Kilde: Pedersen, A.W., Bay, A-H. & Hatland, A. (2010). Trygdereform: Lær av David Cameron!, Dagens Næringsliv, 7. september

Les mer om trygde- og sosialforskningen ved NOVA