NOVA Rapport 13/00

Undersøkelsens utvalg kjennetegnes av at én eller begge parter i svært mange av sakene har hatt psykososiale problemer og belastninger av forholdsvis lang varighet, tilsynelatende uavhengig av samlivsbruddet. Disse problemene og belastningene så ut til å ha bidratt både til samlivsbruddet og de samarbeidsproblemene som førte til at sakene ble reist.

De sakkyndige som ble oppnevnt av domstolen, ble som oftest bedt om å gi en konkret anbefaling om barnets beste i forhold til hvor barnet burde bo eller hvordan samværsordningen burde utformes. Det ble i liten grad bedt om en konsekvensanalyse av ulike aktuelle løsninger, vurderinger av begrensede psykologfaglige problemstillinger, eller vurderinger av om en dom eller et rettsforlik ville måtte antas å gi best resultat.

Nesten en tredjedel av sakene hadde tidligere vært reist for retten én eller flere ganger i forhold til samme barn. Med ett unntak hadde samtlige blitt forlikt tidligere, de fleste i retten.

Med utgangspunkt i undersøkelsens funn, drøftes behovet for endringer både i formuleringen av de sakkyndiges oppdrag og nødvendigheten av å foreta en nøye avveining av barns behov for stabilitet og beskyttelse versus behovet for mest mulig kontakt med begge foreldre.

Les pressemelding her