Intellektuelle ferdigheter som krever ny problemløsning, såkalt flytende intelligens, har en viss tilbakegang i eldre år. Oppgaver som baserer seg på lærte ferdigheter og kunnskaper, såkalt krystallisert intelligens, viser liten endring fra tenårene til midt i 70-årene skriver Per Kristian Haugen i siste nummer av Aldring og livsløp.
Artikkelen følger opp Sol Seims studie av den intellektuelle utviklingen over livsløpet hos en gruppe personer fra de var 13 til de nå er midt i 70-årene. Den aktuelle artikkelen viser at det er stor stabilitet i prestasjoner innad i gruppen, det vil si at de som skåret høyt som tenåringer stort sett også gjør det som eldre og omvendt for de som skårer lavt. Det er altså ikke slik at de siste skal bli de første, heter det i artikkelen.
Stabiliteten i rekkefølgen gjennom hele 61 år er større enn ventet, skriver Haugen. Det dreier seg om mennesker som har tatt ulik utdanning og har hatt vidt forskjellig arbeid, interesser og sosialt nettverk, men disse forskjellene slår altså i liten grad ut i resultatene. Noen endringer er det likevel. De som kommer dårligere ut som 74-åringer sammenlignet med sitt utgangspunkt som 13-åringer har oftere opplevd traumer i livet, de opplever alderdommen som mer problematisk, og de har mindre sosial kontakt enn tidligere i livet.
Det er sannsynlig at både arv og miljø spiller inn. Personer som har en liten medfødt fordel vil kunne dra nytte av den lille fordelen også i miljøet, og dette bidrar til at deres prestasjoner øker mer enn for dem som har et svakere utgangspunkt. Vi har imidlertid mindre kontroll over våre omgivelser i yngre år. I voksne og modne år får vi mer kontroll og stabilitet i livet, og det genetiske utgangspunktet vil igjen slå sterkere igjennom. Resultatet kan bli at middelaldrende og eldre mennesker kan nærme seg det intellektuelle utgangspunktet de hadde som barn, antyder Haugen.
Det står under alle omstendigheter fast at det er stor stabilitet i prestasjoner på intelligensprøver gjennom livsløpet fra 13 til 74 års alder. Den innbyrdes rangeringen er stort sett uforandret etter fylte 30 år. Resultatene tyder på at de intellektuelle endringene først og fremst skjer fra barndom til tidlig voksen alder og i mindre grad i modne og eldre år, slår Per Kristian Haugen fast i Aldring og livsløp.
Mer informasjon fra Per Kristian Haugen (per.kristian.haugen@nordemens.no), tel. 3334 1960, 9903 2115, eller fra Aldring og livsløp (redaktør: svein.o.daatland@nova.no).
Tidsskriftet Aldring og livsløp utgis av Fagbokforlaget i samarbeid med NOVA og kan bestilles fra forlaget.
Les også:
RSS
Tips en venn