NOVA Rapport 15/04

Viggo Vestels doktoravhandling omhandler hvordan kulturelle forskjeller håndteres og inngår i relasjoner og livsløp blant ungdom i et flerkulturelt drabantbyområde i Groruddalen på Oslos østkant. Særlig fokus har vært rettet mot den rollen ulike populærkulturelle uttrykk har spilt i konflikt- og integreringsprosesser.

Forskningsprosjektet er basert på to ett-årige feltarbeider utført med 5 års mellomrom, med utgangspunkt i en ungdomsklubb i Groruddalen. I motsetning til mediebilder der ungdom med innvandrerbakgrunn ofte assosieres med vold, kriminalitet, adferdsproblemer og liknende, beskrives et miljø - som også inkluderer unge med norskfødte foreldre - preget av positive sosiale relasjoner og sterke vennskapsforhold ungdommene imellom. De mest iøynefallende uttrykkene for dette var omfattende hilsningsritualer, et språklig fellesrepertoar der ord og uttrykk fra ulike språk blandes samtidig som norsk vektlegges som fellesspråk, samt hyppig bruk av musikk med innvandrerbakgrunn på klubbens diskotek. I tillegg dyrkes transnasjonale populærkulturelle uttrykksformer knyttet til musikk (bla. hip hop, soul, r&b og house/techno), film og sport som, på sin side, dannet en ytterligere plattform for samhandling og fellesskap. Ved å legge mest vekt på likhet, samtidig som man både tolererer og verdsetter forskjeller uten å insistere på klare grenser, argumenteres det for at disse ungdommene har utviklet en vesentlig kompetanse og elastisitet i håndteringen av sosiale og kulturelle forskjeller seg i mellom. Bildet må likevel korrigeres noe ettersom jenter fra mer konservative muslimske familier ikke deltok i dette fellesskapet. Forruten detaljerte empiriske beskrivelser, vektlegges også en rekke teoretisk funderte analyser, i hovedsak basert på den amerikanske filosofen Charles S. Peirce´s semiotikk (tegnteori).