Tall både fra spørreundersøkelsene Ung i Norge 1992 og Ung i Norge 2002 viser at nesten halvparten av de unge som inngikk i undersøkelsen, hadde trent tre eller flere ganger den siste uken, mens en fjerdedel ikke hadde trent. Hovedinntrykket er altså at de unge trener like mye nå som for ti år siden. Og selv om færre unge er medlemmer i idrettslag, er aktivitetsnivået stabilt; flere trener på egenhånd eller organiserer egen trening.
Funnene gir altså liten støtte til de mest bekymrede røstene i det offentlige ordskiftet om den norske ungdommens aktivitetsnivå. Hvis ungdommen har blitt latere enn før, er det på andre områder enn trening og idrettsaktiviteter.
Jevnt over har endringene fra 1992 vært ganske små. Rapporten viser at en god del nå som før ikke trener i det hele tatt, og at ganske mange heller ikke driver med friluftsliv. De tradisjonelle friluftlivsaktivitetene som ski- og fotturer i skog og mark har riktignok sunket med over tjue prosent de siste ti årene, men fremdeles oppgir over halvparten av ungdommene at de går på tur. Snowboard og klatring er eksempler på nye, populære friluftlivsaktiviteter.
Forskjeller mellom gutter og jenter, unge med ulik klassebakgrunn og bosted finnes, men er relativt små. De tydeligste forskjellene finnes når unge med foreldre fra ikke-vestlige land sammenliknes med andre unge: disse er sjeldnere med i idrettslag, og forskjellene mellom gutter og jenter i denne gruppen er betydelige.
NOVA Rapport 16/04
Ungdom, idrett og friluftsliv
Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002
Av Olve Krange og Åse Strandbu
RSS
Tips en venn