Nytt nummer av Tidsskrift for ungdomsforskning

Nr. 2, 2005 av Tidsskrift for ungdomsforskning inneholder artiklene:

Det koster å være kul. Om tweenagers opplevelse av tilhørighet i en flerkulturell setting i Oslo
av Mari Rysst
Artikkelen handler om 10-åringer og deres forhold til ungdomskultur, forbruk, tilhørighet og integrasjon. Det diskuteres hvordan ungdomskulturelle elementer kommer til uttrykk og får betydning for minoritetsbarns sosiale liv. Hvilken betydning har hudfarge, kulturell og sosial kompetanse, penger til å kjøpe de kule tingene og kulturelle holdninger i hjemmet for barns opplevelse av å bli inkludert eller utestengt fra det ønskede etnisk norske miljøet? Når det å være kul er viktig, og det koster penger, kan familienes økonomi få betydning for unge innvandrerjenters posisjon blant de jevnaldrende.

Stereotypiens dilemma: Iscenesettelser av etnisitet på "gata"
av Sveinung Sandberg
Området rundt nedre Karl Johan, Oslo City og Oslo sentralstasjon er arena for en spesiell type maskulin gatekultur. I denne kulturen er det viktig å ha et rykte for å kunne forsvare seg selv, og ha venner som er villig til å stille opp hvis det skulle gå mot voldelig konfrontasjon. Artikkelen beskriver hvilke strategier unge gutter bruker for å iscenesette seg selv som farlige. Dette inkluderer en kvalitativ analyse av ulike kategorier ungdommene bruker for å beskrive seg selv og andre, samt den sentrale betydningen historier om vold har i dette miljøet. Datamaterialet er dybdeintervjuer med 30 ungdommer og feltarbeid i Oslo sentrum.

Arbeidsledighet blant ungdom
av Christer Hyggen
Det eksisterer en utbredt bekymring for at sjenerøse støtteordninger for arbeidsledige undergraver folks ønske om og vilje til å arbeide. I denne artikkelen undersøkes det om individers egen holdning til lønnsarbeid virker inn på sjansene for å komme i jobb etter en ledighetsperiode. Ved å sammenligne dansk og norsk ungdom på midten av 1990-tallet undersøkes en hypotese om at disse holdningene har sterkere innvirkning på jobbsjanser i et samfunn der arbeidsledige opplever lite stigmatisering, støtteordningene er sjenerøse og få har økonomiske problemer. Artikkelen konkluderer med at ungdom som verdsetter lønnsarbeidet høyt, har størst sannsynlighet for å komme i arbeid etter arbeidsledighet, uavhengig av om de lever i en kontekst med lav grad av stigmatisering og et sjenerøst økonomisk støttesystem eller ikke. Les hele artikkelen på tidsskriftets hjemmeside (pdf).

Snowboard - en kjønnet ungdomskultur
av Mari Kristin Sisjord
Selv om snowboardidretten har utviklet seg til olympisk vinteridrett og en del av den internasjonale idrettsverdenen, er det mange trekk fra alternative ungdoms(sub)kulturer som preger aktiviteten og miljøet. Den maskuline dominansen i snowboard er framtredende. Dette har sammenheng med røtter i alternative idretts/ungdomskulturer og mannsdominans i idrett generelt. Artikkelen presenterer empiri som omhandler ulike sider ved jenters status og posisjon, samt stil og symbolbruk innenfor snowboarkulturen. Jenters underordnede posisjon må forstås i sammenheng med eksisterende kjønnsorden og aktivitetens løse organiseringsform. Det gis konkrete eksempler på hvordan jenter arbeider innad i organisasjonen for å bedre jenters muligheter og rettigheter.

I tillegg inneholder nummeret to kortere artikler med "nye tall om ungdom

Ungdom og bruk av tobakk
av Tormod Øia
Temaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk - nærmere bestemt røyk og snus. Kort: hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken grad har det foregått endringer over tid? SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) har gjennom sine tobakksbrukundersøkelser funnet at andelen unge som røyker er på vei ned (Lund og Lindbak 2004). Spørsmålet som stilles i artikkelen er blant annet om tall fra Ung i Norge 2002, som omfatter flere respondenter og har en høyere svarprosent, kan bekrefte dette bildet.

Hvorfor velger ungdom bort videregående?
av Eifred Markussen og Nina Sandberg
I det femårige prosjektet "Bortvalg og kompetanse" følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002 til de forlater videregående opplæring. Prosjektet kartlegger blant annet omfanget på bortvalget, men enda viktigere: forsøker å finne ut hvorfor noen ungdommer velger bort den retten de har til tre års videregående opplæring. I artikkelen presenteres hovedfunn fra prosjektets tredje delrapport (Markussen og Sandberg 2005). Dette gjelder først og fremst bortvalgsmønster og -omfang frem til midten av det tredje skoleåret, men også hva som øker sannsynligheten for at ungdom velger bort videregående opplæring. Artikkelen ser unges etableringsfase i sammenheng med velferdsordninger og forsørgingskilder. 

Kontaktperson: redaktør Tormod Øia (NOVA) eller redaksjonssekretær Ingrid Smette (NOVA).

Tidsskrift for ungdomsforskning
Utgiver: NOVA og Fagbokforlaget
Bestill abonnement: abonnement@fagbokforlaget.no