To skritt fram og ett tilbake

En rekke forskningsfunn de siste årene viser at innvandrerungdom, og da særlig andre generasjons innvandrere, er mer asosiale og begår flere alvorlig kriminelle handlinger enn norske ungdommer. I den aktuelle rapporten har forsker Tormod Øia sett nærmere på om årsaken til dette kan være manglende integrasjon til det norske samfunnet. Med utgangspunkt i Ung i Norge 2002-data, har Øia foretatt en systematisk og unik sammenligning av første- og andre generasjons innvandrerungdom samt norsk ungdom i forhold til sentrale arenaer og livsområder som blant annet familie, skole og fritid.
 
Samlet sett er det et variert og sammensatt bilde som kommer fram i gjennomgangen av de ulike integrasjonsmålene. Det er vanskelig å trekke noen entydig konklusjon i forhold til hvem som er best integrert - innvandrerungdom eller norsk ungdom.
 
Hovedkonklusjonen i studien er imidlertid at forskjeller mellom innvandrerungdom og norsk ungdom når det gjelder tilbøyeligheten til å begå alvorlige kriminelle handlinger ikke synes å kunne forklares gjennom manglende integrasjon i samfunnet. Videre viser studien at det fortsatt er forskjeller mellom første- og andre generasjons innvandrerungdom, hvor den sistnevnte gruppen er mest kriminell. Heller ikke her synes manglende integrasjon å være noen god forklaringsvariabel - tvert i mot tyder mye på at andre generasjon er bedre integrert i samfunnet.
 
Noen funn fra undersøkelsen:
 
Innvandrerungdom synes ikke å være mindre tilpasset i skolehverdagen enn norsk ungdom - til tross for at de får dårligere karakterer.

• Innvandrerungdom har høyere utdanningsambisjoner enn norske ungdommer. Samtidig er flere av innvandrerungdommene usikre og engstelige i forhold til fremtiden på den måten at de frykter å bli arbeidsledige.
• Innvandrerungdom, og spesielt jentene er i mindre grad med i ungdomsorganisasjoner.
  Når det gjelder samfunnsengasjement i betydningen interesse for politikk og samfunnsspørsmål, synes det ikke å være forskjeller mellom gruppene.
• Familierelasjoner drøftes langs tre innfallsvinkler. Den første omhandler positiv kommunikasjon, sosial støtte, interesse og tillit. Den andre viser konflikter eller såkalt negativ kommunikasjon, og den tredje sosial kontroll. Vet foreldrene hva de unge driver med, hvor de er, og hvem de er sammen med? Samlet er det norsk ungdom som kommer best ut her, og det er særlig første generasjons innvandrerungdom som kommer dårlig ut her.
• Temaet oppslutning om sentrale verdier i samfunnet er målt ved hjelp av to innfallsvinkler. Den første er basert på et skille mellom prokulturer og motkulturer eller protestkulturer. En typisk prokultur er definert gjennom oppslutning om sentrale samfunnsverdier som deles av et flertall. Innvandrerungdom skårer høyest på dette målet. Den andre innfallsvinkelen er religiøse holdninger og atferd. Igjen skårer innvandrerungdom høyest. 
   
   
  

Kontaktperson: Tormod Øia: tlf. 22 54 12 15, eller 35 59 71 35.

NOVA Rapport 20/05
Innvandrerungdom - integrasjon og marginalisering
Tormod Øia